Og så var OL over, og livet må gå videre

Etter en 5-mil selv de største idrettshatere ikke kan unngå å ha hørt eller lest om viser vi i dag denne youtubevideoen av skiløperen Gjermund Eggens sagnomsuste seier på 50 kilometeren under VM på ski i 1966.

TV-teknologien var ikke så utviklet den gangen, og i dag kan vi nok le av det litt statiske TV-bildet av en snøtung furu mens reporterne litt desperat lurer om Gjermund ikke kommer snart! Dette var lenge før skøyteteknikken ble oppfunnet, enhver junior ville med dagens utstyr ha passert ham uten problemer. Dette var i treskias tidsalder, og når Gjermund endelig kommer ut av skogen ser vi det typiske antrekket skiløperne hadde den gangen, lenge før kondomdresser og lenge før idretten ble vitenskap og pengemaskin. Av pliktfølelse brukte han ski fra en skifabrikk på hjemstedet, selv om de strengt tatt ikke var gode nok. Dette var en tid da skiløperne jobbet i skauen og ... ja dere veit jo sjæl hvordan det var den gangen. Før idrettsgymnaser der alle har minst 10 par ski hver, man smurte skiene med voks og klister, pulver var i hvert fall ikke noe man hadde under skia, støtteapparat, hva pokker var det og idrettspsyko... nei nå holder det kanskje!

Egoismen er blitt en dyd
Annerledes i dag. En gang en av unga til Bjørn Dæhli ble sjuk sto det i avisa at Dæhli måtte flytte ut av hjemmet for ikke å bli smitta. Topptrente idrettsfolk kan ikke være ledsagere for blinde verken i ridderrennet eller andre renn fordi de ikke kan gå glipp av verdifull treningstid.

Skrik, skrål og nasjonalisme
Legg forresten merke til kommentatorene på videoen, begge snakker på en sivilisert og artikulert måte i motsetning til skrikinga og skrålinga hos dagens reportere. Dette var før publikum oppførte seg som idioter med kubjeller, vikinghjelmer og bare ølmager med bokstaver smurt utover! Eller med flagget malt utover hele fjeset. Det verste eksempelet på nasjonalisme var den store nasjonalorgasmen OL i Lillehammer. En begivenhet vi ikke bør være særlig stolte av! Der dreit vi oss skikkelig ut. Virkelig flaut å være norsk i 1994!

Kapitalisme og grådighet
Før i tida var idrettsutøverne amatører, og i følge et intervju i Aftenposten nettopp forteller Gjermund Eggen at i løpet av hele sin idrettskarriere fikk han kun 1000 kroner fra en skofabrikk i Gjøvik fordi han vant et løp med deres sko. Hvordan forklarer en toppidrettsutøver av i dag for sine barn at jobben hans er å gå fort på ski? Eller hva med en fotballspiller som tjener millioner på å spille fotball? Eller en canadisk ishockeyspiller som i følge Aftenposten kan tjene over 50 millioner! I året! For ikke å snakke om hvor mye et slikt stort mesterskap som OL i Vancouver koster! Hva kunne vel ikke DE penga ha gått til! Her en hilsen fra lokalbefolkningen.

Fra lek til vitenskap
Ta hoppsporten som eksempel; føritida var det ingen regler for hvor mye en skihopper hadde lov til å veie, for ingen hadde den gangen forsket på forholdet mellom skilengde og vekt eller andre ting vedrørende hoppfaget. Her en video som viser hvordan hopperne så ut den gangen – før de aurobe (eller hva det nå heter) hoppdressene .

"Idrotton står ovanför poltiken"
Vi som har levd en stund glemmer vel aldri Black Power-demonstrasjonen under Sommer-OL i Mexico i 1968. Og DET blei det jo bråk av!

"If I win, I am American, not a black American. But if I did something bad, then they would say I am a Negro. We are black and we are proud of being black. Black America will understand what we did tonight.” (Timmie Smith)

Her Nathionalteaternes musikalske kommentar til denne begivenheten noen år seinere. Derimot har jo sjelden NORSKE idrettsutøvere imponert noe særlig hva politisk bevissthet angår, sist demonstrert i forbindelse med sommerlekene i Bejing! Ett unntak er i rettferdighets navn Lars Bohinens boikott av kampen mot Frankrike i protest mot de franske prøvesprengningene i Stillehavet i 1995 . (Flott gjort av deg Lars! Regner med at du hadde gjort det samme selv om det IKKE hadde vært en privatkamp!)

Toppidretten, homofobiens siste bastion?
Mens verden tross alt går framover på homofronten, er det fremdeles vanskelig for homofile toppidrettsutøvere å stå fram, og mange talentfulle idrettsutøvere har gitt opp! En viss trener og tidligere fotballspiller kunne for noen år siden skryte av at han var homofob i et avisintervju uten at dette fikk noen konsekvenser. Og det mens han var trener for et lag som hadde antirasistisk formålsparagraf!

Pokker ta hele toppidretten!
Idretten som en gang i en svunnen tid var lek og morro har mistet sin uskyld. (Salige Sondre har nok snudd seg i graven mang en gang!) Toppidretten er blitt pervers, vulgær, nasjonalistisk og homofobisk. Men herregud, dette er da virkelig ikke noe nytt! Så hvorfor i det hele tatt gidde å skrive om det? Men nå ser jeg at denne bloggposten begynner å bli farlig lang. Derfor kommer snart en ny bloggpost, som skal handle om hva det er som gjør at JEG – som eneste familemedlem – benket meg foran TV’n i denne OL-tida.

Men før jeg kaster meg over en skikkelig selvransakende bloggpost, en liten kuriositet: Sommeren 2004 var jeg på dette museet i København som viste en utstilling om de første olympiske leker. Det som gjorde mest inntrykk her – og det gjorde VIRKLIG inntrykk - var at klassikertidas idrettsutøvere, som alle veit var nakne, hadde penissnorer rundt forhuden! (Egentlig ganske imponerende hva arkeologien kan finne ut av i våre dager). Dette for å unngå å få sand og skitt under forhuden. Hvis penissnoren fremdeles hadde vært i bruk kunne det med dagens elektroniske tidtakingssystem fort ha blitt problemer; Tyson Gay eller Usain Bolt kunne jo ha blitt disket på grunn av for lange penissnorer. Så, der fant jeg i det minste én forbedring på idrettsfronten !

PS: Siden vi nå begynte med 5-mila, denne sliteidretten som har en egen plass i hjertet til de av oss nordmenn – øhhh... i hvert fall noen av oss - som fremdeles sier ski og ikke kji, vil jeg bare ha sagt at den som oppfant fellesstart på femmila har ødelagt hele denne tradisjonsrike paradegrenen!

.... fortsettelse følger...