Oppvekst i Namsos

I serien så har også jeg lest denne boka som alle andre har lest for lengst er turen kommet til Innsirkling av Carl Frode Tiller (Aschehoug 2007) som ble meg varmt anbefalt av en venninne.

Jeg sier det med en gang; dette var en fæl bok! Skrevet med en intensitet som klistrer deg til sidene! Vi møter flere familier i boka, noen ganger ulmer det slik under overflaten så en stakkars leser sitter på ank (og her er det virkelig mye dævelskap) og noen ganger koker det over. Stikkordene er skyldfølelse, undertrykking, overgivelse, kvalmende omfavnelser. Fraværende fedre. Ikke akkurat forbilledlige mødre. Og sykdom og død. Dette for å understreke det syke i kjernefamilien? Neppe den boka du gir i bryllupsgave men nå er det kanskje ikke så vanlig å gi bøker i bryllupsgave. Kanskje heller forlovelsesgave? TENK deg godt om nå da jenta mi/ gutten min. (Og der kom jeg som vanlig litt utpå igjen)

Antakelig er det noe i enhver familie, og enten kommer det til slutt fram som den reineste boomerang eller så klarer man å holde fred og dysse det ned, hva nå det måtte koste. Eller så er det et hælvete til the bitter end. I 70 – åra elsket vi jo å hate kjernefamilien, den var forbundet med kvinneundertrykking og jeg veit ikke hva, og så plutselig sitter man der sjæl, ja hva pokker skal man gjøre liksom...

Dette er vel også en såkalt oppvekstsskildring, fra Namsos, hvor forfatteren selv er født. Vi får tre svært ulike versjoner om en og samme person (David) – som vi aldri møter - og dennes oppvekst i 80 - åra;

• gjennom kameraten som han også hadde et seksuelt forhold til,
• stefaren, presten
• og venninnen; siden kjæresten.

I nåtid (2007), 20 år etter, ser disse tre svært forskjellig på det som skjedde i 80 - åra.

De tre ungdommene var stedets outsidere og hadde et tett og kreativt felleskap før det ***SPOILER *** slo sprekker. Så boka handler også om brutte forhåpninger/ ambisjoner.

Til slutt et PS som egentlig har svært lite med boka å gjøre : Det er bare en ting jeg lurer litt på. Hørte Namsosungdommen på Prudence i 1988? Det var jo liksom 70 – åra, da! Her en liten smakebit fra youtuben. Eller spurt på en annen måte; hørte 80 - tallsoutsiderne i Namsos på 10 år gammel trønderrock? Nå var jo Prudence selv motkulturelle, de blei jo intervjua i Gateavisa og greier, i nr 4 1973. (Dessverre ikke lagt ut på nett! HADDE det vært for mye forlangt?) Så kanskje Prudence her skal oppfattes litt metaforisk? Og apropos brutte forventninger om framtida, en av de mest profilerte i DETTE bandet er jo siden blitt en av landets mest folkekjære artister og vært på Norsktoppen ( hatet og forakta i 70 – åra) utallige ganger. Det var vel ikke akkurat DET du så for deg i 1973, Åge?