Sider

søndag, desember 20, 2009

Havet stiger

1-2-tre er den første barneboka til Mette Karlsvik men hun har tidligere skrevet 3 voksenbøker. Handlinga er fra øya Snerken utenfor Kristiansund, og jeg mistenker at dette kanskje er et ”dekknavn” for øya Skorpa.

De som er med:
  • Asta, ei svært handlekraftig jente, hovedpersonen,
  • moren Und, alltid svært sliten og lar jentungen som regel klare seg selv, objektivt kan man vel snakke om omsorgssvikt,
  • Astas venninner, Guro og Linnea, alle 10 – 11 år,
  • Færg-Alf,
  • Lamaen(!) Johnne, og
  • Lene-Beib, eierinnen,
  • Snikkaren,
  • Og noen flere av øyas ikke særlig tallrike befolkning.
Jentene er opptatt av at havet stiger, kortreist og langreist mat, hvordan skal det gå med den globale oppvarminga, kort sagt miljøet og dette er bokas hovedtema. Andre temaer er ensomhet og kjærlighet. Språket er lekende og lett, og boka er trass i temaet optimistisk og slik bør det vel være når det er barn det skrives for. Uansett det endelige utfallet av visse klimaforhandlingene som nettopp har funnet sted i en hovedstad i et naboland nær oss. Boka har varme og viser at verden kan være et godt sted.

Et slags gjennomgangstema i boka er Mexico, tacoens hjemland og da fikk jo jeg assosiasjoner til denne takket være Team Antonsen overeksponerte sangen framført av en av Kristiansunds kanskje mest kjente innbyggere. (Finnes det egentlig noen andre kjente innbyggere i denne byen? Da bortsett fra denne karen.) Og for dem som har fått nok av ”Færra til Mexico” kan vi godt spille noe annet av Lynni Treekrem også (har det for resten ikke vært litt stille rundt henne i det siste?) for å vise hvilket talent vi egentlig har med å gjøre. (Skulle vel bli nok av våtmarker for Haugtussene å løpe rundt i i den nærmeste framtida nå, men akkurat det var egentlig ikke så morsomt!)

Om middeltemperaturen øker og havet stiger så kan det alltid bli verre, slik som i filmen 2012 som jeg så denne uka. Men ikke så vondt at det ikke er godt for noe, ett havarert ekteskap ble jo reddet (typisk for alle amerikanske katastrofefilmer, jeg skjønte jo DET med en gang, ha ha akkurat som om det var noe å skryte av, det ligger jo i sjangeren) og blir det riktig ille kan man jo putte de overlevende i gigantiske skip ala Noas Ark og bare vente noen år til elendigheta er over og slippe ut hele gjengen igjen. Til smektende bakgrunnsmusikk.

Og samtidig som jeg så denne filmen foregikk jo klimaforhandlingene i København og alle har jo fått med seg hvordan DET gikk...

2 kommentarer:

  1. Nå må du ikke glemme denne da, Eli!

    SvarSlett
  2. HJEEEELP!! ET SPØKELSE!!!

    Fra spøk til alvor: bare TANKEN på denne Mørebyen får meg til å få DENNE sangen på hjernen! Hjeeeelp!

    SvarSlett