There is a war out there

Noe sier meg at dette året er det store debutantåret når det gjelder barne- og ungdomslitteratur. Med denne bloggposten er jeg kommet opp i ikke mindre enn 13 ! Men som vanlig er det vel andre debutanter som kommer til å få oppmerksomhet i pressa! Noe jeg har gjort en del rabalder av før!

Hvis den forrige debutanten jeg blogget om vipper litt ut i parodien er det ingen ting mot Foreldrekrigen av Erika Fatland. Hun tar den bare helt ut! Humoren er drastisk og får en til å tenke både på Roald Dahl (Georgs magiske medisin) og Stein Erik Lundes Eggg. (Det med tanta!) Men hun gir seg ikke med det, her bryter det ut i full krig mellom foreldrene med alle virkemidler i bruk; både barrikader og bomber. Hovedpersonen er Amanda 10 år og med i handlinga er også en gammel pensjonert yrkesmilitær, Obersten. Som er på jentungens side og får brukt all sin kløkt ervervet etter en lang karriere. Av det litt outrerte persongalleriet vil jeg også fremheve morens elsker, den styrtrike 21 (!) år gamle Bob-Stian (!) med puddelen Diana og som ikke kan si ”r” men ”j”. Skikkelig buskis!
Dette går på ingen måte i dybden, men boka kan kanskje brukes som avreagering eller terapi for barn med foreldre som ikke kan holde fred og det er jo ikke tvil om hvor forfatterens sympati ligger. Hun får virkelig fram hvor dumme foreldre kan være.

Boka fikk meg til å tenke på en SÅ 80-talls film; nemlig Down and out in Berverly Hills. Høydepunktet i den filmen som ellers ikke var så mye å skryte av var denne scenen med Little Richard. ( Ikke helt topp kvalitet på videoen.) Egentlig vil jeg si at det var Little Richard som reddet hele filmen. Jeg prøvde å lete litt etter den scenen der denne fargerike artisten synger, men kanskje jeg ga opp for tidlig. Så da kan vi jo ta denne YouTubevideoen i stedet (nei dette har i hvert fall INGENTING med norske barnebokdebutanter å gjøre eller samlivsbrudd å gjøre, men kvaliteten på videoen er bedre) og hvor selveste Ray Charles introduserer!

Og til slutt kan vi kanskje roe oss ned med eit par lettlestbøker, også av debutantar. Dei er komne ut i Samlagets Komet - serie, den eine er grøn og den andre gul kva no forskjellen mellom desse fargane var att!

Randi bur i koffert er rett og slett ein litt morosam vri på korleis barn tar faste uttrykk bokstavleg, her altså å bu i ein koffert. Så er det berre å sjå om ungane og vil vere med på moroa. Boka gav meg og nokre assosiasjonar til Tore Renbergs Sinus i Sinus frå 1996 der han Sinus heilt bokstavleg ”går inn i seg selv”.

Lettelestsjangeren er ikkje enkel, noko Kjersti Scheen kjem inn på her, forfattarane har ikkje mykje plass til å utbrodere karakterane. Men eg synst at Liv Oddrun Larsen får det ganske bra til i Verdas finaste lappar som er ei lita kjærleikshistorie frå barneskuldmiljø. Desse bøkene er og delikate, noko heilt anna enn dei nitriste (både i innhald og utsjånad) Siriusbøkene fra 70 – talet! Som berre osa fordegsomikkjegreierålesenokoannastakkarsdegdåskaldetikvartfallikkjeveremorosamt!

PS: Ad Etiketten Lettlest. Jeg ser at jeg har brukt "Lettlestbøker" og "Lettlest" om hverandre. Hvorfor husker jeg ikke nå, antakelig har jeg vært litt i ørska!