Det er her æ høre tel

Sasja, jødisk og halveis svart bor i et distrikt som kalles Asbest 2 i Sibir (jeg regner med at navnet er oppdiktet men det sier jo en del om hva slags distrikt dette dreier seg om, nitriste og nedslitte greier) , faren har stukket til USA og moren er ... bibliotekar - uten at akkurat jeg greide å identifisere meg nevneverdig med henne, hun har som medlem av "intelligentsiaen" store ambisjoner på vegne av datteren, ambisjoner som datteren selv ikke deler.

Sasja er ikke spesielt reflektert og handler mye etter innfallsmetoden, ufrivillig gravid blir hun også, men moren nærmest "konfiskerer" ungen og sender Sasja på en kunstskole i Moskva, uten at hun har noe særlig talent.

Siden blir hun "postordrebrud" og reiser til USA på jakt etter faren. Her kommer hun blant annet i klørne på en forferdelig overklassefamile som utnytter henne på snedig vis mens hun lever i håpet om å få oppholdstillatelse. Persongalleriet er i det hele tatt formidabelt, men jeg fremhever her bare skildringa av en svært CP-skadet ung mann som forfatteren gir stor verdighet.

Boka legger vekt på Sashas problemer med å finne ut hvor hun egentlig hører til. Hvem er hun og hvor bør hun leve? I USA der kontrastene til hjemlandet er store eller i Asbest 2 hvor forholdene har utviklet seg på katastrofalt vis? Men hvor moren holder ut og demonsterer en imponerende overlevelsesevne.

Sasja har kanskje ikke så mange talenter og gjør mye dumt men hun har stayerevne og pågangsmot. Boka har humor i bøtter og spann, for ikke å si tragikomikk, mens noen partier i boka er virkelig gripende for å si det litt klisjeaktig. Underholdningsverdien er stor men med dybde. Handlinga strekker seg fra 1992 da Sasja er 14 år og ca 10 - 12 år framover. Strålende gjort!

Boka heter Petropolis, er skrevet av Anya Ulinich, og dette er hennes første bok. Og for en debut! Boka er utpekt som en av "5 under 35" på National Book Awards liste i 2007. Den er kommet ut på Pax forlag i år og dette var en av bokpremiene vi fikk da vårt lag velfortjent vant quizen på Omnipax-festen som i år fant sted i forlagshuset i Huitfeldtsgate 15 i stedet for de litt mørke og egentlig litt triste om enn aldri så historiske lokalene i "Forfatternes hus" i Rådhusgata 7 hvor 15-års jubileumsfesten var i fjor.

Jeg har også "lurt meg" til å lese nok en voksenbok midt i barne- og ungdomsbokhøsten, eller "lurt" og "lurt", ingen kan jo nekte meg det akkurat, den handlet om noen unge mennesker i Ceausescus Romania, hvor frykt er en vesentlig del av hverdagen . Men også her finner vi overlevelsesevne og mot. Denne boka er fryktelig trist, selv om heller ikke den er uten humor, det er mange poetiske bilder, symbolikk og metaforer og jeg veit ærlig talt ikke om jeg forsto alt men det gjør egentlig ikke så mye. Det er vond lesning, og trist, men det oppløftende er jo et at den er så godt skrevet. Anbefalt lesemåte : ta sats og les i litt lange "drag". Og nå er det "Hjärtdjur" av Herta Müller vi snakker om .

I år er det 20 år siden Ceausescus fall, alle som har levd en stund husker vel alle TV-reportasjene og avisartiklene og bildene av alle massakrene - og likene - i juledagene i 1989. Diktatoren var styrtet, men i seiersgleden var folk engstelige for framtida. "Vi er ikke vant til demokrati". Det spørs vel om disse begivenhetene får like mye oppmerksomhet i media som begivenhetene i et annet europeisk land har fått i det siste, men de forsvinner forhåpentlig ikke helt i den kollektive juletåka.

PS: vanligvis føler jeg meg litt "etter" når det gjelder lesning av voksenbøker, og at jeg leser bøker som alle andre har lest for lengst. Når det gjelder Petrepolis er jeg kanskje en av de første som blogger om den og det er jeg ganske fornøyd med.

PS 2 :Så over til enda flere debutanter, nemlig høstens utallige barne- og ungdomsbokdebutanter! Hvis noen av disse skulle holde samme litterære mål som Anya Ulinich kommer jeg til å danse på tastaturet!

PS 3:Det er her æ høre tel var tittelen på et stykke av Hålogaland teater i de glade 70 - åra og handler også om tilhørighet. Men ellers er det vel ikke så mange likheter mellom denne engang så populære teaterforestillingen og Petropolis.