Skikkelig uskikkelige jenter

Først ”Ingen som røyker hopper strikk” av Linde Hagerup. Dette er forfatterens andre barnebok, i fjor kom diktsamlinga Verdens største gorilla.

Boka handler om ei jente på 11 - 12 som begynner å røyke, kanskje ikke en helt vanlig fritidsyssel for en såpass ung jente. Det er svært sjelden man leser en barnebok som i den grad fokuserer på røykingens ... hva skal jeg si... ferdigheter.

”Jeg lå på verandaen hele ettermiddagen og røyka og hosta og holdt på å spy.
Dagen etter gjorde jeg det samme.
Den tredje dagen hadde jeg fått dreisen på det.” ( s 13)

Ja, nå handler vel boka strengt tatt ikke BARE om røyking, men like mye om å forlate barndommen og bli voksen. Et annet tema er venninner som kommer i utakt fordi den ene får andre interesser.

Handlinga er Rykkin i 1980, og ”alle” veit jo hvordan forholdene var på Rykkin da. Hovedpersonen heter Billie, oppkalt etter Billie Holiday. Man kan vel si at det er en særdeles frampå jentunge, men det var kanskje slik unga var på Rykkin den gangen. Og Billie er virkelig ikke tapt bak en vogn, men personskildringa (jeg-person) er troverdig, språket er tøft, du blir fenga med en gang.

Dessuten litt nostalgi for alle i alderen 40 pluss; kampene mot utbygginga av Alta Kautokeino-vassdraget, slagordet ”Høyre for høns” etc.

Nå er vel ikke røyking det sunneste et såpass ungt barn kan foreta seg - boka kan heller ikke anbefales i skolens ANT - opplegg - men det kan alltid bli verre. Røyking på senga for eksempel. Her er Pattie Smiths versjon av den samme låta. Heller ikke hun spesielt kjent for å være ”skikkelig” pike.

Dette er den første boka jeg leser av Linde Hagerup, man kan ikke si annet enn at det var en positiv overraskelse, så det er bare å håpe at hun fortsetter å skrive barne- og ungdomsbøker. Jeg har store forventninger!
TILLEGG: 10 oktober 2009.

Tone Kjærnli er en allsidig forfatter, hun kan skrive svært gode bøker for både ungdom og for de minste. Hun debuterte med Kysse sa Heidi (første gang 1991) en bok med høy temperatur og masse temperament. Årets bok av Tone Kjærnli handler om ei jente jeg antar er 5 år. Og som jeg har vært inne på før er dette en SVÆRT vanskelig aldersgruppe å finne interessante bøker om – og for. Hovedpersonen våkner om morgenen og alt, absolutt alt er galt. Og hvem har ikke slike dager rett som det er. Det gjør jo heller ikke saken noe bedre at resten av familien, mor, far og storebror er på perlehumør. Boka er skrevet i jeg - person og å få til det på en troverdig måte når det er femåringer det dreier seg om er en bedrift i seg selv. Språket er sprelsk, og boka må egne seg godt til høytlesning. Regner med at unga vil fryde seg over alt det gale denne jentungen finner på. Noe av budskapet i boka er at det er tillatt å ha negative følelser. Jens Book Jensen sier at det er lov å være blid, men det er en menneskerett å få være sur! Boka har en trygg grunntone, og alt slutter i harmoni.

PS: ER det noen replikk jeg kan drepe for så er det akkurat den: Det er lov å være bli!

PS 2 : Apropos røyking : kom plutselig på denne filmen.

EDIT: to minutter etterpå : da jeg trøkka på Publiser-innlegg-knappen kom det opp en reklame for et "stump-røyken" opplegg. Tilfeldig? Neppe!