”Jag heter Steve. Det är lika bra att säga det med en gång. Det uttalas Steve, som rimmar på teve. Inte Steve, rimmar på liv. Man kunde ju ha tänkt sig att mina föräldrar hade tänkt framåt. Att dom haft lite visioner. Kanske sett hur jag skulle komma att erövra världen en dag. Steve kunde ju ha uttalats som Steve the Spy. Eller Space Ace Steve, rymdpiraten. Eller på franska, Le Steve, snigelätaren. Men nu är det alltså Steve. Med e på slutet. Spela roll. Det är jag som ska bli den nya kungen. Kungen av hip hop”(Tatt fra webben, burde vel strengt tatt lagt ut den norske oversettelsen) Boka er skrevet i et ganske munnrapt og sprelskt språk, og handlinga rusler av gårde på småtrivelig vis.
Steve bor i drabantbyen Salem utenfor Stockholm. Den norske oversetteren, eller rettere sagt ”gjendikteren” som det står på tittelbladet har plassert ham på Holmlia utenfor Oslo. Og vi får også en ganske detaljert beskrivelse av Botanisk hage på Tøyen hvor klassen til Steve drar på tur. Dette gjør jo handlinga mer ”hjemlig” for ca 25 prosent av landets barn og unge. De resterende 75 % gir vel blanke.
Årsaken til at det er brukt såpass mye norske referanser kan kanskje være at det gir muligheter til også å åpne for flere norske musikkreferanser. Oversetteren, unnskyld gjendikteren er Elling Borgersrud, som spiller i ”den venstreradikale rap-gruppa Gatas Parlament” . Tross i ”venstreradikalismen” har gjendikteren forstått såpass av kapitalismens potensial at han ikke har latt anledningen gå fra seg til å lage god reklame for seg sjæl og bandet sitt i boka.
Noe jeg har mast mye om (sikkert til kjedsommelighet) på denne bloggen er hvordan forfatterne trekker sine musikkhelter over hodet på unga. Men denne forfatteren har skjønt at ”Stones, Mick Jagger og Mark Knopfler” kanskje ikke er det helt store for dagens unge. ”Hallo er det noen hjemme? Altså seriøst, er musikken virkelig så fiiiin som dem synes sjøl?” etc . (S 134).
Men VIL dagens fjortiser kjenne seg igjen i ”følelsen av vinyl” som er omtalt på s. 10 i den norske utgaven?
”Jeg liker følelsen av vinyl. Det er så innmari stor forskjell på CD-plater. Som natt og dag. Omslaga er store, i papir, velbrukte og litt merka av tidens tann” (Og da gidder jeg ikke å sitere mer. )Her skriver nok forfatteren mer om seg sjæl.
Hva mer er det å si? På side 144 vies et helt kapittel til det faktum at ”hele den podracing-greia” i Star wars episode 1 er ”stjælt ” fra bilrace-scenen i Flåklypa Grand Prix. To sider av boka vies en skjematisk framstilling av likhetene. Jeg har ikke den svenske utgaven men lurer litt på om svenskene er SÅ opptatt av plagiater av norsk film. Bortsett fra det, er påstanden om plagiat helt riktig! Jeg oppdaget det selv da jeg så Episode 1 som altså egentlig er den fjerde filmen i Star Wars serien.
Ang målgruppe regner jeg med at boka appellerer mest til lesere under 14. De færreste i alderen over kunne vel tenke seg å lese om en fyr som er yngre enn dem selv. Kan kanskje ta med at boka inneholder en del tips om å skrive rap-tekster.
PS: den beste Star Wars-filmen er jo den første fra 1977 med den den gangen unge Harrison Ford i hovedrollen. Og den beste scenen er den fra baren hvis dere husker den. Der heltene traff Harrison Ford og den forvokste apen, hva nå han heter igjen. (Gidder ikke spørre google) . Ellers håper jeg vi er ferdig med alle Star wars-filmene nå. Vi trenger ikke flere! Nok er nok!
PS 2 : Ja, jeg BLEI sur over at oversetteren ikke kunne unngå fristelsen å lage reklame for bandet sitt i en bok beregnet for barn. (Men oversetterhonoraret var kanskje ikke nok til å betale husleia? ) Likevel kan jeg jo ikke dy meg for å legge ut linken til ”bibliotekarsangen”. Heia Deichman!
PS 3 : Dessuten legger jeg ut en YouTube-video til, nemlig av den maliske gruppa Daara J som forfatteren (antar jeg?) gjør leserne oppmerksomme på. De spiller Gatas ned i støvlene!
PS 4 : Plutselig begynte jeg å lure : hvor mye KAN man tillate at en oversetter forandrer en annen forfatters verk? BURDE ikke oversetteren ha gjort rede for de viktigste forandringene i et etterord? Det er for eksempel ikke sikkert at Fröhling er like overbevist over den plagiatteorien som vi patriotiske nordmenn som i gjennomsnitt har sett Flåklypa Grand prix rundt 100 ganger er. Slik det er nå ANER vi ikke hvor mye som er igjen av originalteksten og det blir i hvert fall jeg ganske irritert over. Får regne med at forfatteren har gitt sin tillatelse.
PS 5 : KUNNE oversetteren ha tatt seg de samme frihetene hvis det hadde vært en voksenbok?
PS 6
Egentlig hadde jeg tenkt å avslutte med en rap, men jeg var bare så altfor slapp, jobba og slitt hele dagen lang, ække mye ork igjen til hiphopsang. Folkens vi tar den nok en gang : ække mye ork igjen til hiphopsang.
Her sitter jeg og hamrer på et datatastatur, altså
Da gjelder det å ikke værra for sur, altså
Da blir det bare rævva og tull og ball, altså
Og rappinga ender med knall og fall, altså
Dessuten har jeg anna å gjørra altså
enn å skrive denne jævla gørra, altså
lese en føkkings bok, kanskje
prøve å bli litt klok, kanskje
er vel for seint det nå, kanskje
blitt for gammel og grå, kanskje
Nå får det værra nok for i dag, asså
Du ska’ bare la’vær å klag, asså
Prøv å få til no bedre sjæl, asså
Ha’kke engang såpass tæl, asså?
Adjøss adjøss og takk for i dag
Hold tåta di og slutt og klag
Hold smella og slutt og klag
Ikke no’ mere rapping i dag!
Yo!
Tjo!
Koko!
Altså!
PS 7 : Og dermed har jeg vel skrevet tidenes mest intetsigende raptekst.
Kjekk raptekst dette her! Etter en lang dag så er det bra å få luftet seg litt:-) Når det gjelder oversetter vs gjendiktning så kan vel en gjendikter tillate seg mer enn en oversetter, men jeg er nok enig med deg at han burde ha skrevet litt om hvor mye han har endra. Men dette er vel en forlag/avtale/ pengesak???
SvarSlett7 PS denne dagen! Rekord eller???
Å nei du. Jeg har hvert fall vært oppe i minst minst 19!
SvarSletthttp://elislesebabbel.blogspot.com/2007/05/tilbakeskuende.html
Yo! Du viser nye talenter, Eli! Blir forresten litt svett av sånn gjendiktning som forandrer nasjonaliteten på fortellingen, selv om jeg regner med at det er klarert med forfatter. Det minner om Bakkebygrenda-boka jeg leste i min barndom, der oversetter (Tenfjord???) forklarte de svenske påskeskikkene med at "mor er av svensk slekt". Den undervurderingen av leserne sitter i sjela fremdeles.
SvarSlettJa den gangen skjedde det mye rart! Tror mye er forandret i nyere norske utgaver av Astrid Lindgren. Skal jammen ta en tur på Barnebokinstituttet snart!
SvarSlettEli, du er min helt!
SvarSlettAsså!
jajamen, sann!
SvarSlettDetta var tidlig!
Jeg hadde ikke forventa å få anmeldelse FØR BOKA ER GITT UT?!?
Jeg fikk den sjøl hjem for tre-fire dager sida, og jeg har skrivi'n! Det vil si at jeg har gjendikta.
Over dette er jeg imponert.
Ellers er jeg ikke så veldig imponert over din bokmelding, er jeg redd.
Denne boka har endel raptekster, og disse må jo selvfølglig oversettes til norsk. De svenske referansene i boka (og dem er det mange av) kan ikke brukes på norsk, da leserne ikke kjenner dem. Sjøl kjenner jeg mesteparten av hip hop-referansene (men ikke alle), men øvrige kjendiser i sverige kjenner jeg nesten ikke. Det fungerer ikke på norsk.
Altså må de svenske referansene byttes ut med norske referanser. Dermed må hovedpersonen plasseres i Norge. Dermed blir Salem til Holmlia.
Når det gjelder anakronismer i teksten, som "følelsen av vinyl", så er JEG helt på linje med deg. Som Dj med dårlig rygg har jeg blitt en entusiastisk tilhenger av MP3 på mine eldre dager.
Men vinyl har en fortsatt en posisjon blandt de strengeste hip hopere.
For Kong Steve dreier hip hop seg om de fire elementer, og DJ'ing dreier seg om vinyl. Sånn har det alltid vært, og sånn vil det alltid være. Han veit det ikke sjøl, men han er tilhenger av det vi kaller for kosher-hiphop. Han har mye regler. Dette kommer han nok til å vokse av seg etterhvert.
Er det mer å si?
Å, joda!
Hele Star Wars vs. Flåklypa er nesten direkte fra svensk. Det eneste jeg har tatt bort er "en gammel norsk film", for det veit nordmenn godt fra før.
Det er derfor ganske sikkert at Fröhling er overbevist om plagiatteorien. Den er hans. (mulig han har stjælt det fra et sted, men.)
Jeg synes også det er urettferdig å antyde at det er kommersielle årsaker til at undertegnede er omtalt i boka (Kong Steve er fan!)
Snakk om utroverdig markedsføring, i tilfelle! haha! Elling fra Gatas mener at han sjøl er den beste rapperen i Norge!
Men jeg ER nå engang den beste rapperen i Norge. Å påstå noe annet, eller en annen rapper, foreksempel, ville være enda mindre troverdig.
Kanskje er du uenig, og liker Okel P bedre. Det er jo en grei sak, men du krever vel sikkert ikke ellers at du skal være enig med romanfigurer?
Så det vi sitter igjen med, er at du irriterer deg fordi du blir minna på at boka er oversatt av en person!
Dette har ikke noe med kapitalisme å gjøre. Om vi så hadde nådd kommunismen, så skulle jeg fortsatt påstå at jeg er best! Dette har med hip hop å gjøre, og er ellers forklart i boka under kapitlet som heter "Attitude"
"Dagens leksjon heter attitude, og den går som følger:
Bu med deg! Du taper!
Buksa full av aper!
Heia meg som vinner!
Buksa full av kvinner!"
Det er kanskje rett som du sier at det burde stått noe mer om hva som er endra på og ikke. Det er heller ikke så lett å oppsummere, men alle rim er skrivi helt på nytt. Alt av referanser til kjendiser og steder er endra. Botanisk hage var dyreparken i stockholm i orginalen. Litt er endra dær forholdene krever det, foreksempel har vi ikke det samme forholdet til finner som de har i sverige, så jeg har brukt Hedmarkinger ;-)
Jeg har også brukt noe mindre slangutrykk enn den svenske varianten, og det er fordi at Holmliaslangen hovedsaklig forbindes med innvandrere og innvandrermiljøer, som liksom ikke helt er tema i boka, og for det andre fordi Holmliaslangen kan være litt vanskelig å forstå for folk fra.. andre steder i landet. (eller andre aldersgrupper)
Jeg tror forøvrig jeg skal klare å finne mer intetsigende raptekster uten større problem ;-)
Jeg så at du etterlyste Youtube-videoer, så da kan du kose deg med denna: http://www.youtube.com/watch?v=AdCVQ5w33Bo
Sjekk også ut: kingsize.no/kongsteve
Takk for opplysninger, men dette er altså ingen anmeldelse. En anmeldelse er noe helt annet, og går mer i dybden. (Eller burde gjøre). Skulle jeg anmelde boka hadde jeg også skaffet meg originalen.
SvarSlettJa, jeg har skjønt at ”årsaken til at det er brukt såpass mye norske referanser kan kanskje være at det gir muligheter til også å åpne for flere norske musikkreferanser” (For å sitere meg selv). Kanskje du har et poeng, eller kanskje du undervurderer unga litt. Jeg er heller ikke så sikker på hvor mye målgruppe veit om norsk rap. Det her dreier seg jo om relativt unge personer. Men dette veit jeg altså ikke så mye om. Og jeg aksepterer det valget du har gjort.
Hvis det virkelig ER slik at Steve i originalteksten har Gatas Parlament som favorittgruppe, stiller saken seg helt annerledes. Hvis Gatas er nevnt like ofte i originalteksten er det jo meningsløst å ikke ta det med også i oversettelsen. Visste ærlig talt ikke at Gatas var på populære blant kidsa over kjølen.
Ellers takk for opplysningene ang Flåklypa. Interessant at Fröhling har sett det samme som meg.
Ja, det burde nok vært tatt med i et etterord hvilke friheter du har tatt deg, om ikke i detalj, men det er like mye forlagets ansvar.
Jeg har ingenting i mot rap men gir blanke i hvilken rapgruppe som er best!
Kan du ikke følge opp mobbingen av ungdomsbokforfattere som dytter "lukten av vinyl" på uskyldig ungdom?
SvarSlettDet norske Samlaget er nok verst i klassen, med Hovland i spissen. Den omtalte musikken er nok god, men helt meningsløs som referanser i moderne ungdomsbøker.
Nå ser ikke jeg det som min hovedoppgave å mobbe ungdomsbokforfattere men jeg har ved flere anledninger stilt spørsmål ved ungdomsbøker som trekker fram musikk fra den gangen jeg var ung. Og veit vel ikke om Samalgets bøker er verre enn bøker fra andre forlag.
SvarSlett