Først har jeg lest om Klara, alder litt usikkert, men rundt regna 6 -7 år? Boka handler om at
- Klara flytter til nytt sted
- Får hun venner mon tro?
- Noen , som for eksempel Bibbi, ER litt vrang i starten men så går alt så meget bedre,
- Klara og lillesøster ( litt søskensjalusi er også med, ja) får en kanin hver,
- Den ene (kaninen) ****SPOILER*** dør,
- Alt ender i fred og fordragelighet.
- Leita
- Leika
- Finni
- Safta
Hedvig! av svenske Frida Nilsson har atskillig mer ”stake” som svenskene sier. Handlinga dreier seg også her om de nære ting, skolestart, å gå seg bort, krangling klassekamerater imellom, konflikter med voksne, for eksempel vikarlæreren, you name it. Men språket er virkelig spenstig!
”Hedvig bor ikke engang i hutaheiti. Hun bor utenfor” s 5(Oversetter Cecilie Winger, MNO)
(Mente jeg hadde funnet enda et sitat, men må ha husket feil. Les boka sjæl.)
Boka har humor, den har gode personskildringer, som for eksempel portrettet av den slitne, trøtte læreren. Forfatteren får også fram en 7-årings følelsesliv og klarer virkelig å komme inn i sjeledypet på jentungen, hun skildrer glede og sorg, vonde følelser som dårlig samvittighet, skyldfølelse (ja det er kanskje det samme) , sinne og redsel med innlevelse!
Og hun får også den voksne leseren til å skjønne HVOR viktig det virkelig ER for Hedvig å få det ponnyslottet til jul. Og hvor ille det hadde vært hvis hun ikke hadde fått det. Boka får meg også til å tenke på Barbro Lindgrens barneskildringer.
Ikke ta det personlig Klara, jeg stemmer på Frida!
Så over til oversettelsen. Det ser jo ut som at oversetteren har greid å ta vare på språket, men det svenske ordet ”garderob” betyr ikke helt det samme på norsk. Norske oversettere kan få et problem når de skriver om ”barnbespisning” som er en institusjon i Sverige. Oversetteren har her valgt å kalle det ”kantina”. Kanskje ikke så dumt.
Derimot skurrer det litt når det står ”etterpå går læreren og tenner i taket” s 68
På svensk heter det å ”tända ljuset” når man skrur på lyset, og det var vel det han gjorde. Altså skrudde på taklyset.
Dette er den første boka av denne forfatteren som er oversatt til norsk men jeg regner jo med at flere kommer. Eller hva sier dere CappelenDamm!
Skal jeg si noe om illustrasjonene også kanskje. Åshild Irgens illustrasjoner til Oterleis bok er litt sånn tegneseriestil, og vil sikkert appellere til unga. Bra drahjelp med andre ord. Men jeg må nå si at jeg holder en stor knapp på Stina Wirséns illustrasjoner til Frida Nilssons bok. Tilsammans är tjejorna dynamitt!
En NORSK forfatter i nyere tid som virkelig HAR greid å skrive en god skildring av barn i alderen 6 - 9 år er Maria Parr med boka Vaffelhjarte. Boka ble nominert til Brageprisen i 2005 men fikk den ikke. Det fikk derimot Arne Svingen for boka Svart Elfenben. Hadde denne bloggen eksistert den gangen hadde det vel blitt et lite hælvete tenker jeg! (I hvert fall på bloggen.) Maria Parr har dessverre ikke skrevet flere bøker. (Kunne kanskje tatt med Sverre Henmo med serien om Bendik og Maria også, men Henmo skulle vel ha fått nok oppmerksomhet på en stund nå.)
Over til noe helt annet:
HVOR ble det av det fine solskinnsværet vi hadde blitt lovt denne søndagen?
For å ta det siste først: Finværet har slått seg ned på Vestlandet, jeg får vel si så lenge det varer... Etter at noen gjorde meg oppmerksom på Stina Wirsén tlhører jeg fansen og da mener jeg bøkene Hvem er sint? osv. eksistensialisme for små barn og andre trengende, veldig bra gjort! Oversettelse er sikkert en vanskelig øvelse, men det gir oss jo noen aha-er innimellom da.
SvarSlettJeg bodde i sveriga fra jeg var 10 - 14, da skrev jeg feilfritt svensk. Har jo glemt en god del nå, men fremdeles har jeg en del innabords.
SvarSlettJeg har tidligere etterlyst manusvaskere på denne bloggen men de derre forlagene VIL jo bare IKKE høre!
Ellers har jeg opplevd verre ting enn dette!
Eli, stemmer det at Frida Nilsson var i Stavanger for et par år siden på litteraturfestivalen? Hvis jeg ikke husker helt gærent var hun en veldig morsom dame. Og hun hadde vel det man kaller medietekke.
SvarSlettDette er mer enn jeg husker men så var jeg jo der ikke heller. Hvis du da ikke mener Trnder og tendenser eller hva den het som var i februar for ett år siden. Men CappelenDamm burde i hvert fall se å få oversatt flere bøker av henne fort som F! Mener jeg har hørt om Jag, Dante och miljonerna en eller annen gang også!
SvarSlettØøøøh ... jeg tenker på konferansen i begynnelsen av 2008. Husker jammen meg ikke hva den het, men du tok jo bilde av meg der og greier.
SvarSlettLitt bekymra for deg nå, Eli. Er det alderen som begynner å tære på hukommelsen? ;)
DETTE kan ikke stå uimotsagt. Men den omtalte begivenhet var for ett år og snart 3 måneder siden, ikke et par år.
SvarSlettEr det rart at jeg ble forvirra!
Hei, Eli,
SvarSlettMorsomt å lese at du liker første bok om Hedvig.
Når det gjelder kommentarene du har til oversettelsen min faller de på egen uetterrettelighet. Jeg vet at den ikke er feilfri, men dine eksempler er merkelige. Og rent prinsipielt mener jeg man skal undersøke ting før man slenger med leppa. Du sier at garedrob har en annen betydning på norsk, og det er det ikke vanskelig å være enig i. Det rommet på Hedvig skole som jeg har kalt garderoben heter kapprummet i originalen, og der læreren tenner lyset i taket (som er mitt valg, fremfor det mer infantile "skrur på") har ordet lyset falt ut i korrektur. Det er en skrivefeil, ingen oversettermisforståelse.
Så du vet det.
Fø har jeg nylig levert min fjerde oversettelse om Hedvig, så det er mye moro å se fram til.
Hei Cecilie
SvarSlettTakk for oppklarende kommentarer. Og da skjønner jeg jo også hvorfor det står "tenne i taket". Korrekturleseren får skjerpe seg!
Jeg lurer litt på om det er godt norsk å si "tenne lys" når det gjelder elektrisk lys men det er mulig at det er. ENDA en bok om Hedvig! Jippie!