Dagbladet fortsetter korstoget mot ungdomslitteraturen

Under tittelen ”Pappakukker, døde fostre og morkaker; Febrilsk tabujakt i nye ungdomsbøker” går Dagbladets Cathrine Krøger nok en gang til angrep på ungdomslitteraturen.

Her noen av ”høydepunktene” fra artikkelen :

”NÅR DET GJELDER Fretheims roman, får Trond Giske anledning til å vise hvor dristig han er.”

(Boka er altså blitt nominert til litteraturprisen). Så vidt jeg veit har det vel aldri skjedd at en kulturminister har blandet seg inn i Kultur- og kirkedepartementets prisutdeling. Det hadde da virkelig tatt seg ut.

”Boka er kontroversiell”

For hvem er Fretheims bok kontroversiell? Jo, for artikkelforfatteren selv og som de fleste vel har fått med seg i det siste : flere andre. Men neppe for alle. For eksempel for oss som har lest ungdomsbøker en stund.

” En estetisk innvending mot flere av ungdomsbøkene som anmeldes i dag, er nettopp et manglende måtehold når det gjelder tematikk. Død, stoff, kriminalitet, prostitusjon, voldtekt, nedgravde fostre, blodskam, incest, menstruasjonsritualer og bortkomne morkaker. Gjerne alt på en gang. Samt noen tenåringsgraviditeter sånn for sikkerhets skyld. Da synes alt å være dekket”

Når det gjelder nedgravde fostre, menstruasjonsritualer og bortkomne morkaker mener vel Cathrine Krøger her Huldrehaugen av Maria Cappelen Christensen, faktisk den eneste boka jeg kommer på som handler om akkurat disse temaene.

Da gjenstår det død, stoff, kriminalitet, prostitusjon, voldtekt, incest og tenåringsgraviditeter. Og bevares, dette er temaer som har eksistert i enkelte ungdomsbøker siden slutten av 60 – åra – akkurat som i voksenbøker. Fordi ungdomsboka ofte er sosialrealistisk og er en gjenspeiling av det virkelige liv. Og i det virkelige liv er det ikke alltid idyllisk. Mange gode forfattere utforsker gjerne det som er vanskelig, og skriver om de som sliter og har det vondt. Som for eksempel Tor Fretheim alltid har gjort. (Ja visst finnes det dårlige bøker om ”død, stoff, kriminalitet, prostitusjon, voldtekt, incest og tenåringsgraviditeter” og en dårlig bok kan jo være provoserende nok i seg selv.)

”Det går vel også an å minne om at Belsvik og Fretheim er godt voksne menn som startet sine beundringsverdige karrierer på syttitallet. Da var det gjengs oppfatning at mennesket blir fritt og friskt om bare alle tabuer brytes. Her er det muligens på tide med en justering.”

Årsaken til at forfatterne skriver om det Krøger kaller ”kontroversielle” temaer er nok sjelden for å bli ”fri og frisk”. Verken på syttitallet eller i dag. En god forfatter skriver fordi de har en historie å fortelle.

”PÅ ARKs NETTSIDER ligger «Ingen ild tenner stjernene» (altså Tor Fretheims bok) til salgs under kategorien «Tilrettelagt litteratur. Enkel tekst. Ti til tolv år.»

Det ER mulig at ARK lanserer «Ingen ild tenner stjernene» som en bok for dem mellom 10 – 12. På forlagets nettside står det en annen aldersgruppe; 14 – 18. Bare se sjæl! At ARK har rota kan vel neppe noen andre lastes for.

”Mer virkelighetsfjernt og misvisende kan det knapt bli. Men for all del: Våg ikke å si det høyt. For enda mer tabu enn å skrive om det tabubelagte, er det å driste seg til å kritisere dristigheten.”

Her er det noe som skurrer. ”Noen sier at det er tabu å driste seg til å kritisere dristigheten?” Ja, Krøger og Hegdal er blitt motsagt av flere, forfattere, forleggere og formidlere. Men det er da ingen som har nektet dem å si hva de mener. Og når de går så sterkt ut må de da tåle å bli motsagt? Krøger snakker jo om ”varseltrekanter” og at Fretheim er ”kontroversiell”. Og hvem andre enn Krøger er det som bruker ordet ”tabu”?

”I hvert fall med det argument at dette må barn og unge bli spart for. Ingenting synes mer provoserende for barne- og ungdomsbokforfattere enn henvisninger til en ung lesers reaksjon på en tekst.”

Provoserte? Hvilke forfattere er blitt provoserte? Ja, de har imøtegått kritikken men provoserte? ”Eg synest det er trist å høra at formidlarar av norsk barnelitteratur seier at dei ikkje vil formidla TJUVEN. Litteraturformidlarane er mange, og dei er mektige” skriver Rune Belsvik om Tjuven på NBU-sida. (Resten her). Belsvik er trist. Men provosert?

Artikkelen avsluttes med følgende feiende avslutning med en aldri så liten ironisk snert:

”DET ER irrelevant. (Regner med at hun mener barn og unges reaksjoner. ) Det truer den kunstneriske frihet. Og enda verre: Det truer den hellige ytringsfrihet. Det er tabu, det”

Og apropos ytringsfrihet. Det er også mulig å kommentere artikkelen på nettsida. I ytringsfrihetens navn. (Hvor mange av de som kommenterer har egentlig lest bøkene? Eller mener de det er nok med løsrevne sitater? ) Her et av høydepunktene :

Fretheim er en sjuk faen
Mine barn skal i hvert fall bli spart for dette svineriet.

Hvor går grensa, Dagbladet? I ytringsfrihetens navn?

PS: Hvorfor jeg egentlig gidder å kommentere denne artikkelen?
Har egentlig lurt på det samme.