Vi gratulerer Wolfgang Loitzl, den til nå evige toer, med seieren i dette andre rennet i den østtyskeriske hoppuka.
For våre norske gutter gikk det jo ikke så bra, men slik er nå en gang hoppsporten, det går opp og ned. Både i egentlig og overført betydning.
En kjent og kjær skihopper som har hatt sine opp- og nedturer er Espen Bredesen, og da kan vi jo sende noen tanker til denne legendariske skihopperen som i seinere år har vært en fremragende sidekommentator i hoppuka men dessverre ikke i år. (I all rettferdighet burde også Arne Scheie få kred for prima kommentering og solide kunnskaper i hopprenn etter hopprenn. )
Andre som har hatt sine oppturer og nedturer er for eksempel Martin Schmitt som nå er på vei oppover igjen etter noen tunge år. Og så kan vi jo ta med .... nei herregud nå gidder jeg ikke å ramse opp flere. Ingen nevnt ingen glemt.
Hvorfor franskmennene ikke har utmerket seg i hoppsporten er ikke lett å si, kan man skylde på fotball og sykkelsporten? Men nå ser det ut som at det skal skje noe med fransk hoppsport. Denne sesongen skal jeg spesielt konsentrere meg om den franske hopperen Emmanuel Chedal som virkelig er i siget. I dagens renn fikk han en respektabel 11-plass, og for første gang i hans karriere – i det minste i et internasjonalt renn- og i hvert fall i hoppuka - fikk han gleden av å lede rennet for noen minutter, helt til prektiggrisen og lillelordfauntleroy – kloningen Thomas Morgenstern vippet ham fra tronen.
To andre hoppere jeg skal følge med argusøyne i år er de to SVENSKE hopperne Johan Erikson og Andreas Aren! Det gikk ikke så bra med dem i dag men bare vent. Svenskene har ikke hatt noen suksess siden Boklövs dager, og her kan man kanskje skylde på ishockey. Eller bordttennis?
Og svaret på at det går dårlig med norsk hoppsport finner du kanskje her? Altså mangel på lokale hoppbakker?
Og da tror jeg ikke at jeg finner noen bedre avslutning på denne bloggposten enn å sitere den svenske ordtaket: ”Finns det liv så finns det hopp!”
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar