Kvinner, vin og øl og børst og sportsfiske

Og da skjønner vel kanskje noen at det er boka ”Kjære venn” som inneholder utvalgte brev fra 42 (!) års korrespondanse mellom forfatteren Arild Nyquist og maleren Gunnar Haugland fra 1962 til Arild skriver sitt siste brev dagen før han dør i desember 2004 det dreier seg om nå!

Brev er en litterær sjanger som dessverre er gått ut på dato, hadde disse gutta hadde mobiltelefon og E-post hadde neppe disse brevene vært skrevet. For meg som bare som digger Arild Nyquist (regner med at det er noen flere!!) er disse brevene virkelig interessante. Vi følger et forfatterskap i medgang og motgang, for eksempel får vi innblikk i omstendighetene rundt utgivelsen av den ”kontroversielle” boka ”Nå er det jul igjen” (1972). (Jeg må bare nevne det : Jeg satt på et lite bibliotek på en skole i Nord-Norge helt ytterst mot havgapet med sprettekniven (den gangen var lyrikksamlingene usprettet) og leste denne boka! Gjett om DEN gjorde inntrykk! Men det gjorde jo alt den gangen.... ) I brevene klager han over at bøkene hans får lite oppmerksomhet i forhold til andre forfattere på denne tida og det hadde han jammenmeg rett i!

Brevsamlinga er et unikt tidsdokument, de kommenterer datidens kulturliv og vi får blant annet med oss da Haugland jobbet i folkeopplysningens tjeneste for Riksgalleriene i Nord-Norge gjennom 60 – åra. Og vi følger Arilds år som lærer i Stamsund. Burde være interessant både for oss som har levd en stund og for grønnskollinger.

Brevene er personlige, og selvfølgelig private men ikke pinlige. Faktisk var Gunnar allerede i 1967 oppmerksom på at disse brevene kunne

”ha en slags mer varig verdi. Jeg vet ikke om korrespondansen blir verdensberømt, men jeg tviler ikke på at det kan finnes blomster iblant. Dette er ikke ment som selvskryt eller annet fjompenfeieri, det er sagt i det rammeste alvor” (S 71)

(Før Nyquist døde hadde de blitt enige om at brevene skulle utgis.)

”Jeg skriver ellers på ”Barndom” på harde livet – det blir den tjukkeste boken jeg har skrevet - omtrent 200 sider skrivemaskin- og det skulle tilsvare en ferdig bok på mellom 250 – 300 sider” (s 157)

Og ”Barndom” (1976) er en bok som jeg spesielt vil anbefale. (Selv om det var oppfølgeren ”Ungdom” som ble nominert til Nordisk råds litteraturpris.) At det bare går an å skrive så bra bare om noe så hverdagslig som å lage en kjøkkenhage for eksempel! Vi får selvfølgelig også med oss noen fisketurer i Lysakerelva, Arild var i det hele tatt svært opptatt av sportsfiske.

Vi må heller ikke glemme barnediktene! Arild Nyquist forteller også om hvordan han sleit for å få gitt ut barnedikt, etter min forstand er disse blitt noe av det beste som er kommet ut av lyrikk for barn på norsk. Ellers kan jeg anbefale samlinga ”Slemme Lars” som er en sår skildring av et barn som sliter.

Det kan ikke være enkelt å være venn med en forfatter, sårbare som DE kan være for kritikk, og det var nok heller ikke så enkelt at maleren på sin side sleit for å få anerkjennelse og flere ganger følte seg i skyggen av sin forfattervenn. Noen ganger var da stemninga heller ikke helt god men de holdt på vennskapet til det siste. Derfor forteller også denne brevsamlinga noe om vennskap.

Gunnar Haugland hadde en utstilling og foredrag i forbindelse med nyåpninga av Røa filial men siden dette kolliderte med franskkurset så måtte jeg prioritere det. Et offer som burde kvalifisere til den franske æresprisen.

Boka finnes bare i tre eksemplarer på Deichman og ett er inne akkurat nå. Deichman da! Det går da ikke an å klistre strekkodeetiketten over baksideteksten!

Akkurat som Dan Turell (på mange måter likner de to forfatterne på hverandre, begge med sin fine blanding av humor og melankoli, kan de ha møtt hverandre mon tro?) har Arild laget plater, som det het den gangen, jeg tror vi velger denne sangen fra YouTube.

PS : Arild Nyquist brukte skrivemaskin i hele sitt liv (etter hvert kjøpte han seg elektrisk) og kanskje det er derfor ikke bøkene ble så uhorvelig lange.

PS 2 : Boka har fått påfallende lite oppmerksomhet i pressa, det var bare en tilfeldighet som gjorde at jeg snubla over denne boka på Røa filial.

PS 3 : Nå veit jeg i hvert fall hvordan jeg skal stave til Arild Nyquist, på google får du omlag 11 600 funn som inneheldt "Arild Nyquist" . (Taster du "Arild Nyqvist" får du også noen treff. )