Og så har man lest noen bøker igjen

I årets siste episode i serien ”Og så har man lest noen bøker igjen” starter jeg med
Audrey, vent! av Robin Benway; en gansket velskrevet bok om Audrey 16 år som gjør det slutt med kjæresten. Han spiller i band, og lager en sang basert på bruddet. Audrey får ufrivillig mye oppmerksomhet, etter hvert tar det voldsomt av, hun kommer til og med på MTV og i det hele tatt. Av andre medvirkende i boka er bestevenninnen og James, som hun jobber sammen med på en iskjosk på et kjøpesenter, egentlig en heller ordinær type, eller er han nå egentlig det og resten kan dere tenke dere selv. Uten å røpe for mye. På en annen side gidder jeg ikke legge ut noen spoilervarsel. Hele greia har forfatteren greid å tøye ut over 320 sider. Oh my God! Ikke en helt nødvendig oversettelse spør du meg. Hvis noen av leserne av denne bloggen har lest samme boka og har funnet noe jeg ikke har funnet : let me know.

Så har jeg lest Han bare falt av Kjersti Scheen. Dette er en trist bok om selvmord og selvmordsgrupper, om kjærlighet og sorgbearbeiding. Dessuten en bi-historie : en ung homofil gutt som strever med å komme ut av skapet og påfølgende reaksjoner fra foreldrene. Og så kan man jo spørre seg om det virkelig finnes slike foreldre i dette århundre og det verste er vel at det gjør det antakelig. Kanskje litt mange temaer i en og samme bok? Rammen rundt er rollespill eller laiv som det også kalles.

Kari Sverdrup har skrevet sin første ungdomsbok på 5 år; Miraklenes tid er forbi. Mens den forrige boka, Sets sang, tok opp et mer alvorlig tema er årets av det lettere slaget. I sentrum er Jonas, 15, som med letthet turnerer stefedre, stemødre, stesøsken, halvsøsken etc etc men får litt problemer når mor skal gifte seg for tredje gang med sin samboer (nei ikke den samme mannen!) og altså Jonas stefar, men det årnær seg. Kan jo også ta med trekantdramaet mellom Jonas kjæreste, Jonas stesøster og altså Jonas selv. Og Storm fra Holmenkollåsen. Hvis man kan snakke om trekantdrama med fire deltakere. Firkantdrama? Og stort mer er det vel ikke nødvendig å skrive om denne boka. Jo forresten, siden jeg har vært så opptatt av dette med musikk i ungdomsbøkene i hele høst; Kari Sverdup vil gjerne slå et slag for John Coltrane. Og det er første gang jazzen er blitt introdusert i årets ungdomsbøker så vidt jeg har observert. Dessverre finner jeg ikke Time after time på YouTube men denne er jo ikke dårlig den heller! Derimot finnes flere live versjonen av Time after Time framført av Miles Davis, så da kan vi jo høre på en av dem også.

Litt morsomt : Et sted i boka poengterer Jonas at det ikke heter Majorstua, men Majorstuen, og det har han faktisk rett i. Majorstuen er det offisielle navnet på denne bydelen i Oslos vestlige strøk. Likevel får du omlag 234 000 treff på Google som inneheldt "Majorstua". Men ”Majorstuen” går av med seieren. Her får du 619 000 treff. Så da er det bare å gi seg for oss ”språkraddiser”

Og akkurat nå holder jeg på med Jon Ewos bok om Jeanne D’Arc. Herregud, hadde jeg nær sagt, holder det ikke snart med biografier om Jeanne D’arc. Men jeg har sansen for Jon Ewos ungdomsbiografier. Jon Ewo har så vidt jeg veit ingen fagkompetanse på historie og i hvert fall ikke på katolske helgener, så han må velge en annen metode. Hans utgangspunkt er tvileren og den ikketroende som prøver å finne ut av mysteriet Jeanne D’Arc. Han kaller seg for Djevelens advokat og i starten av boka gjør han åpent rede for sitt prosjekt. ”Jeg lover å gjøre mitt beste for å forstå denne jenta som levde et så underlig liv”. Og det får han i hvert fall meg til å tro på.

Jeg liker også språket og kreativiteten og løssluppenheten som ikke er fullt så spinnvill som fjorårets biografi. Forfatteren bruker også fri diktning sammen med faktastoff men det er aldri tvil om hva som er hva. Han gjør rede for kildene, både fagpersoner og litteratur. Skulle bare mangle. Mannen er jo bibliotekar.

Derimot ble illustrasjonene litt vel sakrale og pompøse etter min smak. Jeg synes at Bjørn Ouslands illustrasjoner til Ewos forrige biografi om Håkon Sverreson (Blogget om her) passet så mye bedre til Ewos lekne tekst. Jeg hadde også likt at det hadde vært fotografier i boka, men det fordyrer kanskje? Dessuten irriterer jeg meg over bokas format/ utstyr. Den er altfor stor og tung til å brukes som T-banelektyre. Hvis den trykte boka skal kunne konkurrere med E-boka burde forlagene tenke mer på bokas ”utholdelige letthet” for å vri på en boktittel.

Den som vil lese mer om denne helgen over alle franske helgener kan gå inn her. Flere helgener fra den Norske katolske kirkes helgenregister finner du her. Siden er under kontinuerlig oppdatering, siden stadig flere helgener kommer til. (Og muligens noen faller fra?) Dessuten finner du også annet nyttig stoff som statistikk over helligkåringer og saligkåringer.

Men folkens! NUH skal jeg ikke lese en eneste barne- og ungdomsbok på en god stund : trur eg...

PS: Labelen mulig Mulig fagbokprisvinner gjelder selvfølgelig ”Hjertet som ingen kunne brenne; en reise til Jeanne d’Arc”

PS 2 : Gyldendal : hjemmesida deres fungerer dårlig på Firefox for Mac. Det går ikke an å søke på Kjersti Scheen. Da må jeg gå over til Safari. CappelenDamms hjemmeside går derimot som smør.