Og så en bok om mobbing igjen

Den gule flod eller Jimi Hendriksens kviser er en av fire (!) bøker som Bjørn Ingvaldsen har skrevet i år. Og den klart beste. Boka handler om Jimi (oppkalt etter gjett hvem!) som er i puberteten, har glassøye som det også gjøres noen morsomme poenger av uten at man kan kalle det lytehumor og dessuten har han særdeles velutviklede kviser. Han er ikke populær i klassen, og blir ofte utelatt i sosiale sammenhenger. Som i Espen Herbert-bøkene er dette en jeg - fortelling med humor. Trass i at Jimi er mobbeoffer blir han ikke stakkarsliggjort. Han har selvironi og selvoppholdelsesdrift. Og vi forstår at han vil klare seg. Boka er lettlest men ikke så heseblesende som enkelte av de andre bøkene av forfatteren.

Hvordan kan eller bør man skrive bøker for barn og unge om et så alvorlig samfunnsproblem som mobbing? Jeg leste en artikkel i A-magasinet i år om en gutt som hadde blitt systematisk mobbet gjennom flere år, og akkurat som i en episode i Den gule flod opplevde også denne gutten at ingen av klassekameratene ville dele rom med ham på en skoletur. (Og lærerne lar dette skje!!)

Går det an å skrive morsomme bøker om mobbing? Et eksempel er klassikeren Gummi – Tarzan av Ole Lund Kirkegaard. Ivan Olsen blir mobbet og får buksevann hver dag. Og er ellers en taper på alle måter. Flere har kritisert at en bok om mobbing er såpass humoristisk, og noen hevder til og med at forfatteren står sammen med plageåndene og ler av ham. Men Ivan Olsen er – tross all elendigheten – forsynt med verdighet.

Noen barne- og ungdomsbøker om mobbing er så heavy at leseren nærmest blir slått i bakken. Hvis da boka heller ikke holder litterære mål blir det i det hele tatt ganske tungt. (Unntak finnes jo, for eksempel Peter Pohls bøker). Nå kan jeg jo ikke sitte her og ramse opp bøker om mobbing, men vil bare til slutt slå et slag for Pelle Jansson-bøkene av Hans Peterson selv om de begynner å bli gamle. Pelle Jansson klarte seg på grunn av sin sterke personlighet og pågangsmot. Og kanskje det kan være trøst for dem som blir mobbet å lese om en person med integritet som ikke lar seg kue.

Jeg har tro på (ja det må jeg jo ha ellers burde jeg jo ikke jobbe med bøker) at god skjønnlitteratur om mobbing kan være nyttige redskaper i kampen mot mobbing i skolen. Men dette avhenger selvfølgelig av læreren. Uten sterke, tydelige og engasjerte lærere er det jo ingenting som nytter

PS:
Foreldrene til Jimi er alternative/ naturfreaks eller hva det heter. Og det slo meg plutselig at det finnes noen slike foreldre i barnelitteraturen, for eksempel i XXL av Jon Ewo. Mener det finnes noen enda flere foreldre av same typen en kommer ikke på noen i farta.