Vold som underholdning?

Så har man lest nok en bok om reallity. (Går det rett og slett an å snakke om en ny trend?) Handlinga fra en totalitær høyteknologisk stat i et framtidig USA eller rettere sagt på samme sted som USA befant seg før en større naturkatastrofe. 2 deltakere fra hvert distrikt (i alt 24 ungdommer) sendes ut på et TV-overvåket område hvor det er alles kamp mot alle og bare en skal overleve. Dessuten blir de utsatt ekstremvær og ekstremfauna av verste sort. En litt mer voldelig variant av Idol altså, men man slipper i hvert fall talentløse wannebe sangere som ødelegger favorittlåtene dine. (Som kan være opprivende nok selv for de mest herdete).

Fortelleren er 16 år gamle Katniss fra distrikt 12, som blir trukket ut sammen med Peeta, som hun blir forelsket i og omvendt, noe som gir et ekstra raffinement til handlinga. (Og for de som følger reallityserien).

Dette er over gjennomsnittet grei underholdning, spennende, veldreid, en skikkelig pageturner, gode personskildringer, godt språk, boka er på 452 side (litt i lengste laget spør du meg men det er det vel ingen som gjør) noen irriterende overtydeligheter kunne med fordel ha vært strøket, men det sier jeg jo alltid. Kanskje man kunne etterlyst litt mer psykologisk dybde, og litt mer av den dødsangsten man burde forvente hos unge mennesker som snart skal dø. Med ca 95 % sannsynlighet.

Regner med at dette er en bok som ville ha forårsaket store diskusjoner på bokmøtene på Deichman i ”gamle dager”. Terskelen for vold i barn – og ungdomslitteraturen har blitt senka ganske mye siden den gangen. (Vi hadde nok ledd godt nå hvis noen hadde gjort opptak over de diskusjonene vi hadde den gangen.)

Og overskrifta ”Vold som underholdning” er kanskje også litt passé. Og - nei da- boka er ikke fråtsing i gørr og vold men også med litt ... tja.. feelgood... omtanke, kjærlighet, solidaritet og moral. (På google fikk jeg ”omlag 458 sider på norsk som inneheldt "Vold som underholdning”. )

Plutselig begynte jeg å lure på om man kan snakke om at ”reallity” er blitt trend i b&u. Men da burde det vel være flere bøker enn denne og Mellis bok. (Blogget om her). Og det kan det jo hende at det også er for alt jeg veit. Men MÅ disse bøkene være så uhorvelig lange?

Gyldendal er skikkelig ute å kjøre i forbindelse med web-sida si nå. I dag får jeg bare opp forfatteren men kan ikke søke på ”Dødslekene”. Finner den heller ikke når jeg scroller sida for Ungdomsbøker.