Og så har man vært på kino igjen

I går så vi Maria Larssons eviga ögonblick av Jan Troell på kino. Filmen baserer seg på boka Att människan levde av Agneta Ulfsäter-Troell, som selv er i slekt med Maria og som det burde framgå av navnet kona til den kjente filmregissøren. Boka baserer seg på flere års intervjuer med i hovedsak Maja, datteren til Maria Larsson. Kan jo også ta med at den svenske forfatteren Niklas Rådström har vært med på å skrive manuset.

Dette er vel kanskje ikke den beste filmen av Jan Troell, og vi har vel sett noen bedre filmer om arbeiderklassen i arbeid og kamp i begynnelsen av det forrige århundre og dessuten ble jeg fryktelig irritert over fargene som var sånn brunlig neddempet. Jålete og nesten litt klaustrofobisk. Filmen var dvelende, kanskje til tider litt treig, men pytt, det er befriende for en gangs skyld å se en film uten ståk og støy.

Det filmen virkelig har fått fram er Maria og hennes samtidiges fascinasjonen av fotografi. Ingen mobilkameraer og photoshops den gangen, nei. Jeg har faktisk selv stått på mørkerom og fått fram sort – hvitt – bilder fra fremkallingsvæska, og den måten fotografen har fått fram akkurat denne prosessen hvor Maria står konsentrert over karet og bildene sakte kommer fram er et høydepunkt verdt hele billetten for å si det litt klisjéaktig. Men det som gjør aller størst inntrykk på meg er når Maria med ærefrykt bøyer seg over kameraet i dyp konsentrasjon før hun trykker på knappen.

En av de sterkeste scenene er da hun ***** en aldri så liten spoiler kanskje?**** fotograferer en død jente slik at moren skal få et minne. Heretter kommer jeg alltid til å tenke på Maria Larsson når jeg tar fram mitt digitale kamera for å knipse, noe jeg jo gjør både titt og ofte. Jeg har prøvd å søke på nettet, men har ikke greid å finne noen bilder tatt av Maria Larsson. Ikke hadde hun noen blogg heller bare for å komme eventuelle muntergjøker i forkjøpet. Vi får bare håpe at noen av bildene er bevart.

Kunne kanskje ha skrevet om skuespillerprestasjonene også, men dette er jo tross alt ingen filmanmeldelse.

Forrige lørdag så jeg denne filmen, om Bader- Meinhof. Filmen går på ingen måte i dybden – har sett bedre filmer før om samme tema – den må vel mer betraktes som en billedbok med levende bilder. Et slags ”Husker du” for oss som har levd en stund. Nå var det jo også flere unge i kinosalen. Lurer litt på hva de forventet seg eller fikk ut av filmen. Burde kanskje ha spurt noen. Filmen fikk i hvert fall fram at det dreide seg om unge med et desperat ønske (om enn med noe mangelfull dømmekraft) om å gjøre noe mot all forjævligseringa!

Rudi Dutschke var også så vidt med i filmen, og jeg ble temmelig overraska over at han deltok i Holger Meins begravelse. Men man må anta at det stemmer. Siden har jo Rudi – som så mange andre ”røde” - tatt avstand fra flere av sine tidligere standpunkter. Og hvem pokker har vel ikke gjort det forresten. Alle har vel vært unge en gang og de som ikke har vært kommer til å bli ha vært.

Litt mer om ”Røde Rudi”
Han har vært i Oslo i hvert fall ved to anledninger

• 12 mars 1968 hvor han holdt et foredrag på Blindern.
• I 1977 (eller 1976?) hvor han holdt et foredrag på Universitetet i sentrum om Berufsverbot. Denne begivenheten fikk jeg med meg og jeg glemmer det aldri. Ikke bare på grunn av hans utstråling (man ble jo ikke akkurat forbausa seg over at akkurat han ble en høyprofilert studentleder) men fordi han sa at ”Sosialismus ist ja auch musikk” da noen fra salen klaget over at Brechtensemblets opptreden ble noe langdryg. Ellers gjorde han et sympatisk inntrykk. Men nå nærmer jeg meg farlig mimrestadiet igjen.

Litt mer om ”Røde Rudi”. 2
Har prøvd å google meg fram til om det var i 1976 eller i 1977 RD var i Oslo men ga opp. Noen som leser denne bloggen som husker det? (Neppe mange. )

Litt mer om ”Røde Rudi”. 3
Folkens! Hold dere fast! I Store Norske Leksikon Den Aller Siste Papirutgaven STÅR DET INGEN TING OM Rudi Dutschke!!

Litt mer om ”Røde Rudi”. 4
Jeg er ganske fornøyd med meg sjæl for at jeg har greid å stave Rudi Dutschke riktig!

PS: hadde jeg hatt tid hadde jeg kanskje starta en ny serie. Nei ikke om manglende leksikonartikler men om film. Men det har jeg ikke. (Tid) . Og når (rettere sagt om) jeg blir ferdig med franskstudiene skal jeg jammen begynne med tysk. Så lærer jeg vel også hvordan man staver ”sosialisme” auf Deutsch.

PS 2: ikke for å skryte men jeg kan alle tyske preposisjoner som styrer dativ, akkusativ og de som styrer både dativ og akkusativ og når og hvorfor.

PS 3 : Nei, nå skal jeg i hvert fall gi meg.

PS 4 : nei, forresten : en ting til : gjett om jeg skal bestille Att människan levde av Agneta Ulfsäter-Troell til meg sjæl til jul! Og da kommer det muligens noen enda noen flere betraktninger om fotografering før og nå.