En litt merkelig bok

I anledning det store jubileet neste år blir det nok skrevet mange bøker om Louis Braille, blindeskriftens far. Og selvfølgelig kommer også denne bloggen til å bli litt prega av begivenheten. Følg med, følg med som det heter.

Her ei bok skrevet for barn utgitt på Lunde forlag. Boka er oversatt fra tysk, forfatteren er Jakob Streit og undertittelen er Gutten som oppfant blindeskriften.

Forfatteren har dessverre falt for fristelsen til å blande inn ikke så reint lite kristen forkynning, og vår unge helt blir framstilt som en skikkelig prektiggris som får selv lille Lord Fauntleroy til å framstå som en skikkelig dævelunge! Regner med at unga – som i utgangspunktet når sant skal sies neppe er SÅ opptatt av ”blindeskriftens far”, det være seg blinde eller seende – i hvert fall ikke får mer interesse for Louis etter dette. Tvert i mot får de vel hele fyren i vrangstrupen.

Dessuten er oversettelsen også for prega av at opprinnelsesspråket er tysk.

Forfatteren har valgt en skjønnlitterær form, og LB’s liv skulle inneholde nok dramatikk for å kunne lage en fengende fortelling. Men dette var så trist og traurig så for å trøste meg sjæl må jeg nesten dra fram denne låta fra YouTube. Og da letta i hvert fall humøret mitt en god del hakk! Bare skru opp volumet! En helt prima dagen derpå-låt for dem som for eksempel allerede har starta lutefisksesongen. (Klarte ikke å holde forsettet om bare to akevitt til maten, nei! )

Hvis jeg spør Deichman ser det ut som at det bare er kommet en norsk bok om LB før, fra 1952 (!) som attpå til er forkortet. (De lesende fingre av Jean Roblin). Og ingen av norske forfattere.

Hvis du søker på google finner du at Blindeforbundet har laget et hefte i PDF. (Litt underlig at de har valgt dette formatet, neppe særlig enkelt for blinde?

Men heldigvis og oh lykke! Til neste år kommer det ut en faktabarnebok om Louis Braille fra et seriøst forlag, skrevet av en norsk forfatter, og den folkens kommer til å bli god! Men dette kommer vi tilbake til. Med brask og bram!!!

PS: Til slutt kan jeg henvise forsamlingen til en aldri så liten illustrert "reisereportasje" fra min private (men forhåpentlig ikke for privat) ”pilegrimsreise” i LB’s fotspor. Selvfølgelig med billedbeskrivelser for binde. Hvor vi til slutt ender opp på Pantheon om ikke i bokstavlig forstand.

PS 2: Dere skulle bare ha visst hvor mye jobb det har vært å lage denne ”billedreportasjen”, dere !!

PS 3 : det er nesten så jeg fortjener en "Pantheonisering" for innsatsen!