Og så døde Tormod Haugen

Det har vært stille rundt denne forfatteren en god stund nå.

Tormod Haugen var en forfatter som tok barn på alvor - for å bruke en klisjé. Jeg husker spesielt de første bøkene som Nattfuglene (1975) og Joakim helt tidlig i min yrkesaktive karriere og ble gledelig overraska over det gikk an å skrive slik for barn.

Og så husker jeg fra da jeg jobbet på skoleavdelinga i Deichman noen år seinere en mor som var utdanna psykolog, må vite, og som ville forhindre at Nattfuglene ble brukt i sønnen/ datterens klasse fordi hun mente den var ”farlig” for barn. (Hørt det før, ja... eller rettere sagt både før og siden.)

Siden fikk vi vite at UNGA likte boka. Blant annet akkurat fordi forfatteren turte å fortelle at også voksne kunne være redde.

Mine favoritter av Tormod Haugen er bøkene om Georg og Gloria. Og kanskje Øglene kommer. I slutten av boka er alle blitt til øgler og sangen Stormy weather spilles over radioen. (Med forbehold om hukommelsesforskyvelse). Og da finner i hvert fall ikke jeg på noen bedre avslutning enn å dra fram denne gamle sangen fra YouTuben. Vi kan jo for eksempel gi Judy Garland det ærefulle oppdrag!