Våre små søsken

Etter å ha vært i Japan og deretter i Indokina gikk den litterære ferden til Island i 1880 – åra.

• I fokus er Hafdis eller Abba som hun selv kaller seg og som har Downs syndrom. Hun fikk en hard start på livet. Downs syndrom er oppkalt etter John Langdon Down som skrev en artikkel om syndromet i 1866. Han hadde en litt pussig teori med mildt sagt rasistiske elementer, men da får man huske hvilken tid han levde i. Litt mer om ham i boka. Av andre medvirkende er
• Idioten Halfdan,
• En blå rev
• Sugga-Baldur, en prest,
• naturvitenskapsmannen Fridrik B. Fridjónsson som de viktigste personene.

Boka er en pussig blanding av folkeeventyr, mytologi og historisk roman. Midt oppi den beinharde realismen finner du også humor. Og jeg kan vel røpe såpass at det gode seirer. Jeg kan ikke huske å ha lest noen bok der psykisk utviklingshemmede blir skildret med sånn respekt og verdighet som i denne boka.

Tatt i betraktning at boka er på bare 125 sider og det er lite tekst på sidene er det imponerende hvor mye denne romanen rommer. Og boka heter altså Skugga-Baldur, den er skrevet av den islandske forfatteren Sjón, som er et psevdonym for Sigurjón Birgir Sigurðson, som også har skrevet filmmanus og sangtekster for Björk. Björk er ikke den artisten jeg har mest forhold til men vi kan vel koste på oss en viedo hvor denne berømte artisten synger en sang hvor denne for meg helt nyoppdagete forfatteren står for teksten.

Björk kan du ha for meg, men konstaterer til min glede at det er kommet ut enda en bok av denne forfatteren på norsk, nemlig Dine øyne ser meg.

Vi må vel også ta med at Sjón fikk Nordisk råds litteraturpris i 2005 for Skugga-Baldur.

Så fikk jeg endelig lest Babettes gjestebud av Karen Blixen. Den gidder jeg ikke blogge om men kan selvfølgelig anbefale denne også. Det samme kan jeg si om filmen som er en fri gjenfortelling av boka. Mens handlinga i boka er lagt til Berlevåg av alle steder finner filmen sted i Skagen.

Dessuten begynte jeg på Mandelplukkersken men er ikke sikker på om jeg gidder å lese ut denne boka selv om Østlandet Blad påstår at ”Dette er en bok du leser med et smil!” Litt for mye nabosladder og mafiaidyll etter min smak.

Om jeg ikke gjorde noe annet enn å ligge i hagestolen og lese bøker??? Jo, da, blant annet var man jo på biblioteket. Tror det blir en stund til jeg besøker bibliotek i ferien igjen...

Så skal jeg tilbake til andre verdenskrig og stalintid igjen og så er det vel barne- og ungdomslitteraturen som presser seg fram. Den første boka jeg skal lese da er ... æsj glem det.