Jeg sier det med en gang : ikke mye i denne boka som får meg til å føle at jeg er i en ikke europeisk/ amerikansk stat. Bortsett fra navnene. Så er jo også Tokyo en moderne storby. Og 7 eleven finnes jo overalt. Mens med filmer derimot blir det jo annerledes på grunn av det visuelle. For eksempel denne.
De som er med
- Mari, en ung jente (18 år) begavet, orker ikke å være hjemme og vi møter henne på en cafe hvor hun sitter og leser.
- Hun møter – uten særlig entusiasme fra hennes side - en ung musiker ved navn Takahashi (trombonist) , jazzentusiast, med en litt spesiell bakgrunn. Men en sympatisk fyr. Med livsmotto : gå langsomt, drikke mye vann. Høres vel sundt ut for en jazzmusiker? ! Men det er kanskje slik japanske musikere er.
- Maris søster Eri, vakker modell, som har sovet i flere måneder uten at det er klart når og om hun vil våkne igjen. På et heller tvilsomt hotell i nærheten møter vi en
- kinesisk prostituert som er blitt sterkt mishandlet og robbet, og på det samme hotellet jobber
- Kaoru og Korogi (for de som ikke er så bevandret i japansk : to kvinner). Begge med en vanskelig bakgrunn men med et hjerte av gull.
- Og til slutt overgriperen.
Til slutt litt musikk. Tittelen After Dark baserer seg antakelig på Five spot after dark hvor Takahashi spesielt framhever musikeren Curtis Fuller. Det er flere musikalske referanser i boka. Jeg nøyer meg med å ta med en til, I cant go for that med Daryl Hall & John Oates.
Etter å ha lest to bøker med handling fra Japan bestemte jeg meg for å bli i noenlunde den samme delen av verden; Indokina eller nærmere bestemt Vietnam. Mer kommer
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar