Moralsk fabel om å være et politisk barn i vår tid. Om ansvar og likegyldighet. Og om lovene som fortsatt ikke er skrevet.Og Dagbladet skriver at
”Barneregjeringen” er en mastodont av en roman. En rasende politisk vekker, som målbærer en moral uten å være moraliserende.Og dette kan jo være forfriskende nok i den store barne- og ungdomsbokflommen med all den halvdårlige fantasyen og andre trivialiteter.
Av de medvirkende
- Max, 12 år, begavet og nyhetsnerd, leser et (ikke bare for alderen) usedvanlig stor antall aviser pr dag, blir med i en realityserie for barn, et konsept kreert av
- Bob Håp, som har et mer enn normalt sterkt politisk og sosialt engasjement, blir sparket fra prosjektet da han viser rompa for de kongelige 17 mai. Og det skal forfatteren ha : en av de mest originale barnebokfigurer som har åpenbart seg i den norske barne- og ungdomsbokheimen siden ... ja, siden når? I sin fanatisme og galskap minner han litt om The Joker - minus ondskapen.
”Kids! Vi er i krig. Og vi er på feil side. Vi er fienden. Vi er i krig mot jordas fattige. Vi er i krig mot Moder Jord”
- Esmeralda Nellik, sjefen som aldri viser seg for unga, men sender meldinger.
- Og selvfølgelig barna, nevner her bare Ibrahim, et rappetalent.
- Kan kanskje ta med ”fortelleren” også
Her er et spenstig språk, gode replikker og varierte litterære virkemidler. Og flere gode rappetekster. Forfatterne har dessuten klart å lage individuelle personkarakteristikker.
Språket er vel ikke det enkleste for 12 – åringer, men pokker heller, la kidsa få noe å strekke seg etter. Og som alle veit, det er store forskjeller i denne aldersgruppa, så for alt jeg veit kan dette bli kultboka for noen få unger, som om noen år blir den nye politiske avantgarden her til lands. Og da kan det etablerte bare passe seg!
Og apropos målgruppe : Dagbladet mener boka er for ”unge voksne”. Men det KAN kanskje bli litt vanskelig å få ungdom til å lese en bok med en 12 – åring som hovedperson? Grunnen til at forfatteren har valgt en såpass ung hovedperson er kanskje at barn har en egen uskyld som forsvinner når de blir eldre?
Denne boka sto i forlagskatalogen allerede i 2007 (under en annen tittel) men kom ikke ut før i år. Og ærlig talt kunne forfatteren ha stått seg på å utsette utgivelsen enda et år, for denne boka er som Dagbladet skriver ”litt lang”. Nærmere bestemt 605 paginerte sider. Synd, for dette kunne ha blitt en god bok hvis forfatteren hadde satt seg ned og stramma inn sånn ca 50%. Men muligens var forfatteren så føkkings lei av hele prosjektet og ville heller komme i gang med en ny bok. Og kanskje forlagsredaktøren som sikkert ikke var mindre føkkings lei løp inn til forlagssjefen og skrek ”Jeg orker ikke mer! Jeg orker ikke mer” og falt gråtende om på forlagssjefens skrivebord og kanskje Forlagssjefen som strengt tatt også var blitt føkkings av hele greia lei sa at Javeldaforfaen!!! Send hele dritten til trøkkeriet og lamegforfaen få fred!!! (Dette får vi antakelig aldri vite noe om.)
Men boka trekker store veksler på leserens tålmodighet. Og kan kreve sin barne- og ungdomsbibliotekar å formidle.
Får kanskje ta med hvilken bok jeg snakker om. Det er altså Barneregjeringen som er skrevet av Aleksander Melli. Jeg har alltid likt språket i de av Mellis bøker som jeg har lest og ønsker bedre lykke neste gang!
PS: nei jeg har IKKE lest hele boka fra perm til perm. Jeg har lest / skummet de 300 første sidene i boka og de 100 siste.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar