Halleluja!

De som er med

• Tom, følsom, flink til å spille gitar.
• Lena som han er forelsket i
• En prest, Lenas onkel,
• David, dennes sønn som døde på mystisk vis for 20 år siden, påfallende lik Tom,
• Batseba, som David var forelsket i, havnet på galehus,
• Rune, ikke særlig grei, Tom litt sjalu,
• Hallvor, bror til Rune, venn av David, var også forelsket i Batseba, nå alkoholisert,
• Og klokkeren Aron.
• Noe parapsykologi.

Hvem var morderen? (Dette fant i hvert fall jeg ut etter at jeg hadde lest halve boka).

Jaja, André Bjerke er det nå ikke! Og sammenlikner man med denne boka faller den nå helt igjennom. (Litt urettferdig sammenlikning, kanskje?)

Sentralt i fortellingen er altså sangen Halleluja, ikke opphavsmannen Leonard Cohens versjon men Jeff Buckleys. Hadde jeg ikke vært så føkkings lei av akkurat denne sangen hadde jeg lagt ut originalen. Sorry Leonard! Nei, Jeffs versjon er heller ikke dårlig men hvorfor må annenhver artist lage sin egen versjon av akkurat denne sangen. Holder det ikke nå snart?

Og da er det vel på tide å avsløre hvilken bok jeg snakker om. Det er altså Salme for en varslet død av Ole-Mikal Nilsen. Jeg veit at mange blir betatt av denne forfatterens bøker, jeg er ikke av dem. Kanskje fordi jeg ikke er så særlig opptatt av alt det derre mellom ”himmel og jord”.

Det er flere musikalske referanser til boka, artister fra forfatterens (født 1955) egen ungdom. Så blir jo Tom også kalt 70-tallist av Lena. Kanskje greiest slik. Jon Ewo -som ett eksempel - har ofte musikalske referanser til musikken fra sin egen ungdom i sine bøker, for eksempel i serien om Adam. Og – kanskje det BLIR litt lite troverdig hvis ungdomsbokforfattere skal begynne å tukle med musikken dagens ungdom hører på. Kan lett komme til å dumme seg ut da, ja.

PS: Gyldendal : Den omtalte sangen er ikke Jeff Buckleys. Det er Leonard Cohen. Jeff Buckleys versjon er altså en rein coverlåt. (Som sagt en av de bedre).