Salmiakk er 7 år og har en liksomvenn som hjelper ham å takle utfordringer i hverdagen.
De som er med:
- Salmiakk selv,
- Spokke, liksomvennen,
- Farmor, som gir Salmiakk mye støtte når foreldrene ikke strekker til,
- Moren som blir mer eller mindre gal av livet i Nordsverige med mørketid og alt mulig,
- Faren, snill men litt fjern, henger mest over PC-en,
- Anna-Sara og Per-Jonas, to noe eldre barn, plageånder,
- ”Den dumme faren til Per-Jonas”, til å være voksen usedvanlig slem mot vår lille helt, men antar svarthvittegninga er et bevisst litterært grep, og så dukker heldigvis
- Clint-Clint-Henrik opp.
Det som plutselig slo meg nå var hvor gira svenskene er på liksomvenner, vi har
- Per Pusling,
- Karlson på taket ,
- Skybert (Albert og Skybert altså),
- Perry og usynlige Wrolf (Inger Sandberg 1976)
- Til og med tenåringer har jo liksomvenner i Sverige,
- Og så har vi jo bøkene om Sandulven av Åsa Lind,
- Og nå altså Spokke.
- Er det Astrid Lindgren som var toneangivende?
- Eller kan det være noe med den svenske folkesjela?
- Tør ikke å se virkeligheten i øya?
Ellers verdt å merke seg at noe av budskapet i boka er at venner kan være viktigere enn det biologisk opphavet. Ikke så vanlig i småbarnsbøker.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar