Tilværelsens gåter

I serien ”Nå har i hvert fall jeg gjort mitt for å få folk til å lese denne forfatteren” skal jeg i dag blogge om Bipaviljongen av Leena Krohn. Hvor jeg altså fant disse litt bisarre faktaopplysningene.
Headingen har jeg stjålet fra en anmeldelse (sorry Dagsavisen, men jeg har tross alt vært abonnent i flere år) som kan fortelle oss at boka ”er preget av en sterk undring over tilværelsens gåter”. Og slik kan man jo også si det.

”Bipaviljongen kan beskrivas som en sorts reportage- och diskussionsbok från en surrande människokupa mitt i det moderna it- och vetenskapssamhället” skriver Expressen. ”Samtidigt tycks hon förvalta det finska arvet att i Aleksis Kivis efterföljd skriva de udda typernas historia”.

Ett av temaene i boka tror jeg er eksistensiell ensomhet og menneskers streben for å bryte ut av isolasjonen. For eksempel ved å søke til pussige foreninger, tilknyttet Bivaljongen, tidligere et sted for ”själssjuka”. ”Trots at de flesta av föreningarna hadde postlistor och diskusjonsspalter på nätet, ville deras medlemmar också träffas i det fysiska rummet”. Jeg nevner i fleng:

• Herpetologiska föreningen,
• Dahlgrens syndromsällskapets medlemmar,
• Strupsångarna,
• Kommunalvetenskapens främjare,
• Stormälskarna,
• Vattenskotertävlingssällskapet,
• Steinwurzlarnas släktsällskap,
• De förlorade språkens vänner,
• Hjälporganisasjonen för den Vetenskapliga världbildens offer,
• Ned med televisionen-gruppen,
• Självvalt fattiga,
• De bilboende,
• Föränderlig verklighet.

Bare for å nevne noen.

Av det ”udda” persjongalleriet kan vi nevne;

• Den døvstumme Lajha, den gåtefulle vaskehjelpen
• Lady Lai som hade grundat amatörteatern Hjärta & Lever,
• Översten, verkställande direktör for porrbutiken Hekuba; ”Jag går på samma linje som Isaac Newton, Newton och jag vet att gravitation bara är en yttring av världsaltets älskogslek”
• Fotlös, som mistet beina fra kneet og ned etter å ha blitt overkjørt av en gammel dement mann, og siden mistet han kona og datteren som ble overkjørt av en ”rattfull” bilist etter sykebesøket. Igjen er bare
• Vassi, sønnen, hvis eneste lekekamerat er en encellet prasitt i cyberspace,
• ”Jag skulle inte ens vilja vara hetero”
• Knyclaren, som har den litt pussige vanen å rive sidene ut av bøkene etter hvert som han har lest dem,
• Med flere men dem kan du lese om selv

Kapitlene er korte og boka egner seg fint også som T-banelektyre. Ikke for å gjøre et stort nummer av den derre dustedebatten om hvorvidt det er harry og utrendy å ha bøker i stua, men dette er en bok som tåler flere gangers gjensyn, eller skal vi kanskje heller si gjenlesning. For stadig å oppdage nye ting. Slik som for eksempel Mummi-bøkene, kanskje spesielt de seineste. En annen bok jeg blir litt frista til å sammenlikne med er Winesburg Ohio av Sherwood Anderson. Som også er et eksempel på at det kan være smart å ha noen bøker selv også, hvis man da ikke bor i 1. magasin på Deichman. Og det gjør jo bare gode gamle Shandorff som går igjen der nede. Det var i hvert fall det vi sa til unga når vi hadde omvisning i magasinene.

Bare to av Lena Krohns bøker er oversatt til norsk, bortsett fra at hun er representert i to antologier. I 1979 kom barne- og ungdomsboka I menneskeklær som handler om en pelikan som bor i en vanlig leilighet (Gyldendals Lunaserie) og så tok det lille forlaget Setesdalforlaget ansvar i år 2000 og ga ut en novellesamling; Ikkje les denne boka; forteljingar for dei som veks. (Finnes i ett eksemplar i Barneavdelingen på Deichman, er inne akkurat nå). De såkalte kulturforlagene skulle skamme seg, skulle de! Bivaljongen er (ennå??????) ikke oversatt.

Neimen, Deichman da! Bare ett eksemplar av boka? Det er 3 reserveringer og den forventete ventetida er ca 4 måneder. Litt knølent tatt i betraktning at Leena Krohn var en av de to finske kandidatene til nordisk råds litteraturpris i år?

PS: da jeg søkte på ”strupsong” fant jeg flere sanger på YOUTUBE, her throat singing in a lake. Hvorfor vår venn først må dukke før han lar sin strupe klinge kan jeg ikke svare på men skal selv teste ut teknikken litt mer etter at badesesongen har begynt. Kommer jeg fram til noe av almen interesse lover jeg å komme tilbake til dette.

Og dette skulle vel en gang for alle vise at bøker er en berikelse enten man har dem i private hyller eller låner dem i biblioteket. Hvis man da ikke må vente i 4 måneder på boka.

SISTE!!! Absolutt siste om strupesang i dag : dette må dere få med dere; framført av en virtuos!

PS : Burde kanskje legge til : Strupsångarna har ikke noen spesielt fremtredende rolle i selve boka.