1968 og alt det der

Skrevet av en som var der for ungdom i dag. Annika Thor er født i 1950 og altså 18 år i 1968.
I boka Nå, i morgen møter vi 4 ungdommer rundt 18 år, to jenter og to gutter

• Li (egentlig Elisabeth) aktivisten, lager stensiler (flygeblader) om Vietnamkrigen og deltar i demonstrasjoner, sloss mot politiet, kommer fra et borgerlig hjem, foreldrene skjønner ingenting etc,
• Anders, hemmelig forelsket i Li, tilbakeholden og beskjeden, far sosialdemokrat, liker ikke at gutten leser Steppeulven, Blikktrommen i stedet for å lese pensum,
• Helena, hippiejenta, sammen med
• Micke, som har sluttet på skolen og jobber på et lager, noe han misliker, vil helst være fri og drømmer om motorsykkel.

Handlingen fra Göteborg i løpet av et døgn. Bokas ender opp i en forviklingshistorie mellom de fire. Men i siste kapittel : OBS mulig spoiler**** : er alle blitt venner igjen, samtidig som vietnamesiske bønder hjelper en skadet amerikansk soldat i Vietnam; dette for å understreke forsoningsscenen?

Hvem er denne boka for og hvordan vil den fungere?
For de ( for eksempel meg) som var unge den gangen virker boka noe overfladisk. Jeg blir ikke berørt av dette. Dessuten litt parodisk. Noen eksempler her:

”At du forstyrrer undervisningen. Særlig i samfunnskunnskap og historie. ... Engelsklæreren din var svært opprørt forleden uke. Em masse tullprat om ”USA-imperialismen". Som om det hadde noe med et engelske språket og gjøre” S 92

Eller hva med denne:

”- Når han er på vår alder, sier Li,- da har revolusjonen seiret i hele verden.”

På en annen side, vi var jo steike naive den gangen... (Det som slår meg fra den tida var jo akkurat optimismen og trua på at revolusjonen var like rundt hjørnet.)

For dagens unge som lurer på hvordan det var den gangen finnes det andre bøker jeg heller ville anbefale, dette blir noe enkelt.

Annika Thor har skrevet bedre bøker før, som for eksempel bøkene om Steffi og Nelly. Bak i boka et etterord, sett på bakgrunn av at hun selv var midt i ”68-er-smørøyet” er det litt rart at boka ikke har mer ”trøkk”. Bokas tema er drømmen om en bedre verden, nå og i morgen. Selv om ett av slagordene fra den gangen var "Don't trust anybody past 30" tviler jeg ikke på at dette er ærlig og oppriktig ment men altså litt bleikt.

Så litt musikk:
Forfatteren refererer til Jimi Hendrix besøk i Göteborg i 1968, og teksten fra May this be love blir brukt i boka. Her er sangen, denne gangen med cover fra en LP –en ”Are You Experienced ?” (1967). Anders hører på Procol Harum - A whiter shade of pale . Ikke dårlig den heller!

Nå er ikke Annika Thor den eneste som har skrevet om ungdomsopprøret fra den gang dazumal; Per Nilsson kommer inn på denne tida i boka Alltid 17 (Cappelen 2004) sett fra et noe annet perspektiv; en som var ung i 70-åra ser tilbake på drømmene man hadde den gangen og hvordan det til slutt endte. Andre bøker som kan nevnes er jo:

• Gymnaslærer Pedersen
• Eller Små forandringer av Marge Piercy, denne boka kom ut på Pax i 1979 og på nytt igjen i 1984. (Pax kvinnebibliotek). Men finnes ikke i sortimentet i dag.

Til slutt litt oversetterpirk:
Ikke helt vellykket å oversette det populære ballspillet ”brännboll” med brentball. (s 82)
”Det var strøkent, for Tore har hasj, Tore har alltid hasj ... ( s 98) . Kan tenke meg at det i originalen står schysst??