Lettlest igjen

Noen ganger lurer jeg på om ikke Leseløve - serien er en av de verste begredeligheter som har rammet den norske bokheimen.

Akkurat nå her jeg sitter kan jeg ikke huske å ha vært borti en eneste god leseløve.

Nå har jeg testet tre spenningsbøker av Tor Edvin Dahl. Disse finnes i en ”avlegger” av leseløveserien som kalles Løve Pluss. Til forveksling lik forgjengeren men muligens men en smule mindre typer. Og antakelig beregnet for litt eldre lesere som skal ha lettlest.

Idéen er ikke dum; heltinnen / detektiven er Marion, rundt 15, og rullestolbruker. Hun bor høyt oppe i lia i ei lita oversiktelig bygd og kan følge med på det meste med en kikkert. Og så har hun to hjelpere, vennene Kurt og Grete som blir sendt hit og dit for å gjøre undersøkelser.

Problemet er at siden fortellingen skal være så kortfattet rekker det aldri å bli spennende. Dette blir bare handlingsreferater uten noen dypere personkarakteristikk. Den stakkars leseren rekker liksom ikke å bli skremt / fenga en gang. Og gir vel egentlig ganske blanke i hele greia. Dessuten skal du vel være ganske korka hvis du ikke avslører intrigen ganske raskt.

Jeg lurer også litt på illustrasjonene. Ragnar Aalbu er en utmerket illustratør og de ku /gris/ sau etc - billedbøkene er jo skikkelig kule men tviler sterkt på at illustrasjonene i disse bøkene fenger ungdomsgruppa.

Hvis noen har positive erfaringer med disse bøkene blant barn og unge så please : la meg få vite det!

Neste gang i Løve pluss-serein : denne serien av Tore Aurstad.

PS: men i rettferdighetens navn : her kom jeg på noen gode leseløver for barn:
Frans - bøkene av Christine Nöstlinger
Eller bøkene til Kirsten Boie
Ja de er jo ikke dumme de ”Være sammen” - bøkene til Thomas Halling heller, ellers er det meste av leseløver ganske triste greier. Men som kommersiell suksess er de antakeligvis en genistrek!
Holdt for resten på å glemme et par bøker av Eoin Colfer. Som sikkert hadde stått seg utmerket uten leseløvelesten.

PS 2:
Alle som har vært i bransjen en stund husker vel de begredelige lettlestbøkene fra 70-åra der hovedpersonen var mer eller mindre småkriminell og konstant utvist fra skolen. ”Her har du en bok som kanskje til og med du kan klare å lese gutten min, men morro skal det ikke være!” (Jeg tenker spesielt på Samlagets Sirius-serie)

Det er altså langt mellom drammene når det gjelder å finne gode lettelestbøker. Spesielt for litt eldre lesere. For ikke å snakke om bøker tilrettlagt for dyslektikere.
Noen som har noen bøker å anbefale?

PS 3 : Deichman : den derre nye ”karusellen” på ”søkeren” var skikkelig kul, men HAR dere sjekka om denne er særlig smart i forbindelse med tilgjengelighet på nett?