En mangfoldig stemningsrapport

Som den oppmerksomme leser av denne bloggen MÅ ha fått med seg har jeg altså vært på
denne konferansen. Her noen notater om de mindre vesentlige tingene nedtegnet fritt fra hukommelsen.

Håper at bøkene av den danske forfatteren Manu Sareen kommer ut på norsk. (Det var han ikke helt sikker på selv da jeg spurte). (Ja han ER like kjekk i virkeligheten. (Ja, akkurat det ER selvfølgelig også av de uvesentlige ting.))

Sanne Munk Jensen fikk meg til å innse at jeg ikke er så flink til å skjønne dansk som jeg trodde.

Katarina von Bredow viste seg å være en riktig frodig og raus dame, helt annerledes enn jeg trodde på forhånd. Man skal altså ikke skue hunden etter etternavnet.

Ingelin Røssland er skikkelig rå, og slett ikke så ”ungjenteven” som forlaget har prøvd å fremstille henne på omslagsbilder. Men noe ”monster” er hun jo (heldigvis) ikke.

Peter Lidbeck er en riktig trevlig kille. Og mer ”guttaktig” enn jeg trodde. Selv om han skriver mest om jenter. Så der fikk jeg satt en stopper for noen fordommer!

Islandske forfattere er bare ualminnelige trivelige! Og ikke spesielt opptatte av hotte firehjulstrekkere. Slik som mange andre islendinger er.

Og så konstaterer vi at Torben Weinreich fremdeles er i live. Og antakeligvis for lengst kanonisert. Så han slipper vi nok aldri unna!

Det finnes fremdeles illustratører som ikke har gått over til digitale metoder. Deriblant Svein Nyhus. Og det er i hvert fall jeg litt letta over.

En av dem er Stina Wirsén som er en spennende illustratør. Jøss! I følge Deichman er det kommet ut haugevis på norsk! Og det skulle jo vise en gang for alle hvor utafor jeg er blitt når det gjelder billedbøker.

Etter konferansens første dag valgte jeg heller i gå ut med en innflytta ikkeforfatter enn å møte en innfødt Rogalandsforfatter på den ”Litterære kveldsmaten”. Ikke ett ondt ord om Rogalandsforfattere men tror det var et smart valg.

På konferansens siste dag logget jeg meg mentalt ut kl 14.00 og gikk ut og tok en øl sammen med barne- og ungdomsbibliotekaren fra et bibliotek i en landbrukskommune ikke langt unna Oslo. Og kunne konstatere ved selvsyn at også i oljebyen finnes det tilnærmelsesvis brune steder.

Det ER mulig å gå seg bort i Stavanger men byen har hyggelige og greie drosjesjåfører.

Ellers kan det sikkert i det vide og breie diskuteres om

• hvorfor noen forfattere kommer hvert år, og andre kommer bare en gang og noen ikke kommer i det hele tatt og hvorfor ikke det?
• Om det burde vært flere norske forfattere, flere nynorskforfattere, flere kvinnelige forfattere, flere utlendinger, og hvorfor er det aldri noen samiske forfattere?
• Om det var
• for mange forfattere.
• For få forfattere.
• For mange foredrag.
• For få foredrag.
• For korte foredrag.
• For lange foredrag.
• Burde det vært flere illustratører?
• Færre illustratører?
• For mye program?
• For lite program?
• For få parallelle programposter?
• For mange parallelle programposter?
• Og hvorfor var det ikke kånjakk til kaffen under festmiddagen?

Og da er det vel på tide å komme til konklusjonen:
Jeg kan absolutt anbefale å dra til Stavanger annet hvert år. Selv om været ikke er det beste. Verre vær finnes det vel knapt noe sted. (Ikke så farlig, du har uansett ikke noe særlig tid til å gå ut). Og da er det ikke mer å si enn vel blåst!

PS: Et av konferansens høydepunkter var Sile Hernæs Linharts foredrag om Kjønnoverskridelser i ungdomslitteraturen. Hvis du ikke fikk det med deg kan du høre foredraget på nytt her. Og hvis du ikke skal på det 71. Norske bibliotekmøtet i Bergen i mars kan du kjøpe Årboka. (Finnes også på ethvert velassortert bibliotek).

PS 2 : for de som NÅ ikke skulle ha fått det med seg : her en aldri så liten billedreportasje.