Sider

søndag, juli 02, 2006

Vernon God Little av DPC Pierre.

Denne boka ble anbefalt av Kristin på 17 samfulle år, men har lenge ligget på min liste over bøker jeg ønsker å lese.

Vernon God Little er 15 år, mora er gæern men gutten viser en ekstremt overbærenhet med sin mor. Han blir urettmessig misstenkt for å ha skutt ned flere av sine medelever, vi følger rettsaken og til slutt til dødscella. Her har en mediatulling klart å gjennomføre en slags Big-brother-opplegg hvor seerne kan stemme hvem som går til galgen neste gang. Bare søk på google så finner du masse anmeldelser på denne boka, i hovedsak gode. (Skulle ønske jeg kunnne legge ut Kristins anbefaling, men tør ikke av sikkerhetsmessige årsaker)

Det er 15-åringen selv som forteller, altså en jeg-fortelling. Er det sannsynlig at en 15-åring med den bakgrunnen kan uttrykke seg slik? Nei, men det er så godt gjort at leseren godtar det uten å svelge. (Da han kommer til mexico gjenforteller han for eksempel hele replikker på spansk uten å kunne språket).

Andre forfattere som bruker en ung jeg-forteller med suksess er for eksempel:
Mark Twain (Huckleberry Finn)
George Stevensen : skatten på sjørøverøya

Arne Svingen får det bare delvis til i boka Svart Elfenben
Jon Michelet forteller bare om seg selv enten det er førstereisegutter fra Brasil eller kvinnelige misjonærer i Afrika.

Det kan også gå helt gæernt:
For eksempel i ungdomsbøker hvor forfatteren prøver å gjengi ungdomsslangen (stønn!)
(kanskje kommer jeg på noen flere eksempler etter hvert, men nå skal jeg sykle til Østernvann og ta meg et bad)

Kom på et eksempel til:
nemlig Muffe-bøkene av arne garvang. han har desidert ikke fått det til, her kommer den voksne forfatterens ønske om å få fram budskapet for klart fram.
Ingvar Ambjørnsen fiksa det derimot ganske bra i pelle og proffen-bøkene men var mer forsiktig med slang i den nyeste ungdomskrimmen om Phillip Moberg.

28/8/06
Her kommer et vellykket eksempel

3 kommentarer:

  1. Eit anna og atskillig meir tragisk eksempel, er Fingerens bok, av Erlend Aas. Denne boka fikk også, merkelig nok ein pris i si tid... Overgangen mellom slang og sofistikert bokmål (haven,maven osv..), er fryktelig!
    -Marius-

    SvarSlett
  2. kan jeg virkelig kommentere her - uten aa vaere innlogget! Saa skummelt! Hilsen en som har badet i havet i dag, i Normandie;-)
    Forresten leste jeg Vernon God Little; og naa holder jeg paa med Cees Nooteboom AllerZielen, ikke for ungdom! Sikkert ikke oversatt til norsk heller! Jeg bare tester ut mine muligheter som blogger för jeg drar til Blois i morgen! Klem!

    SvarSlett
  3. Hehe Det gikk da riktig fint det Bente. Velkommen tilbake Og det samme gjelder jo marius m også!

    SvarSlett