Så har man vært på litterær vandring igjen

Man kan jo fnyse foraktfullt over litteraturturismen, og det er det da også blitt gjort, men fankern heller, dette er uskyldig moro. Og man plager jo ingen. Guiden får sin mer eller mindre hardt tiltrengte inntekt og resten av selskapet har samme interesser som deg sjæl.

Så: endelig fikk jeg anledning til å følge en vandring i Per Anders Fogelströms spor. Denne med vekt på boka Mina drömmars stad, første del av Stadserien. Som altså er på 5 bind. Før denne serien begynner kommer 3 bøker i en annen serie, og alle sammen følger 8 generasjoner hvis jeg ikke husker guiden feil. Og handlinga durer og går over 200 år! Fogelström har satt seg grundig inn i Stockholmhistorien, så serien er også et historisk dokument.

Sentralt i handlinga i Mina drömmars stad er Henning og Lotten, som når sant skal sies framstår som et til overmål prektig par, men ellers er romanene befolket av et særdeles mangfoldig og brokete persongalleri. 

Her er Nytorget slik det ser ut i dag. Det er atskillig mer vegetasjon enn på den tida romanen skildrer. Da var forholdene mildest talt bedrøvelige;  sykdom, sult  og fattigdom florerte.

 Helt bortest i denne i dag så idylliske husrekka ( kan vel legge til at husene er fra 1700-tallet)

finner vi Nytorget 7, hvor Lotten vokste opp. Da Henning døde i ung alder, flyttet hun tilbake hit sammen med sine barn. Siden guiden hadde fått koden

kunne vi også få komme inn i bakgården. Nå kun herlighet og idyll, i motsetning til 1800-talles trangboddhet og elendige sanitære forhold. (Fotografiene er kanskje ikke så prima, men jeg kunne jo ikke forsinke omvisninga!)

Litt lengre borti gata Tvätterskagården, hvor Lotten og Henning traff hverandre første gang i et bryllup.

Og her en  Malongen, som har en lang historie. I boka var det skole her, hvor også Henning og Lottens barn gikk. (Og faktisk var det også en i vårt følge som kunne fortelle at han hadde vært elev på denne skolen! )

Og her har vi den såkalte Malmgården, hvor de rike kunne dyrke grønnsaker og ha husdyr. (Dessverre var denne fine hagen stengt denne søndagen, så vi får nøye oss med en titt over plankegjerdet, akkurat som de fattige og upriviligerte måtte på 1800-tallet!)

 Her ser vi hagen gjennom en port fra den andre siden,

og her en statue av Elsa Borg, leder  av "bibelkvinnene". Hun kjøpte Malmgården og hjalp de fattigste, blant dem de prostituerte. (Også hun er omtalt i Fogelströms roman.)

Så gikk ferden opp til det som kalles Kåkar ved Vita Bergen. Her er Bergsprängargränd hvor blant annet "tvätterskan" Sofia bodde sammen med styrmannen Nils Ekberg. Begge har en sentral rolle i romanene.

Og her et "hyreshus" hvor det den gangen bodde flere tallrike familier, men som i årenes løp har fått stadig færre beboere. I bakgrunnen ser vi Sofia Kyrka. (Kan vel legge til at hele området er fredet. Beboerne må stå på venteliste for å få bo her, med andre ord er det ikke etter markedstakst slik man kanskje kunne frykte i disse gentrifiseringstider. )

 Til slutt et oversiktsbilde til av dette i dag svært idylliske Maihaugen-alike området.

 Så har vi beveget oss i et annet trehusområde litt lenger nordover på Søder.

 Her finner vi det huset som forfatteren lar være Henning og Lottens første bolig.

Vi passerer også  Per Anders Fogelströms første barndomshjem, en leiegård som var opprettet for enslige mødre, og hvor Per Anders syntes det var en forsmedelse å bo.

 Sine siste år tilbrakte han i Fjällgatan ytterst på Søder

 hvor han hadde en fantastisk utsikt over byen.

Per Anders Fogelströms Terass er like nedenfor. (Det finnes forresten flere "anspråkslösa" serveringessteder her oppe. For de som er på Fotografiska museet: hvis du gidder å klatre opp utallige trappetrinn kan du ta lunsjen her istedet for den overprisede på museet!)

Det passet jo fint at vi også passerte Klippgatan hvor Slas bodde. (Guiden var litt usikker, men jeg har googlet meg fram til at det med all sannsynlighet er huset helt til venstre, i den grad det har noen betydning.) Per Anders var en viktig person for den noe yngre Stig under oppveksten, selv om den eldre Stig ikke skal ha vært så begeistret for bøkene hans.

Også denne forfatteren har selvfølgelig fått sin rettmessige plass på Söder.

Litt tilbake til vandringen igjen; man kan vel si såpass at jeg ikke trakk ned gjennomsnittsalderen hos publikum, men heller ikke påfallende opp! Og selv om temperaturen strengt tatt var i høyeste laget for stadvandringar den dagen var det 19 personer som deltok. Og det skulle vel si litt om denne populære forfatteren posisjon også i dag!

A social blockhead from Denmark

Etter å ha besøkt diverse dikterhjem tilhørende litterære storheter som Undset, Bjørnson og Fröding måtte de dannede litterære fruerne Lande og Frisvold legge sine hoder i bløt for å finne et reisemål som kunne toppe disse! Men så kom Fru Lande på den aldeles geniale idé å besøke fødebyen til den store danske dikter ... ja dere gjetter riktig ... H.C. Andersen! Men denne gangen måtte fru Landes utmerkede Toyota Yaris være igjen hjemme, til fordel for fly og tog! Og etter en reise på 5-6 timer var fruerne framme ved de H.C. Andersenske herligheter.

Her sitter en forventningsfull fru Lande før flyavgang. Kaffe og pillede rejer for å holde seg til det danske.

Som vel de fleste veit, tilbragte H.C. Andersen sine første år i kummerlige kår i Odense. Han ble også utsatt for mobbing og trakassering av verste sort. 14 år gammel forlot han byen, etter å ha mottatt hjelp fra noen som må ha sett hans begavelse. Akkurat dette grunnet de to fruerne Lande og Frisvold litt over. Utseendet var alt annet en fordelaktig og han skal heller ikke ha hatt et direkte vinnende vesen. Men noe må det ha vært ved denne gutten som fikk gode velgjørere til å åpne hjerter og pengepunger.

Men nå har byen – som bildene vil vise - gjort det maksimale ut av sitt verdenskjente bysbarn.

Vel framme i Odense bar det rett til en av byens beste restauranter, Den Gamle kro, hvor de dannede fruer inntok en bedre middag.

Dagen etter gikk kursen først til H. C. Andersens hus, et utmerket museum over den store dikters liv. Det lå vakkert til i grønne omgivelser.

Siden det var såpass grunnt var det ingen svaner i den lille dammen, men desto flere fine andunger. Her har fotografen greid å fange et par av dem før de dukker under vannflaten.

Men før vi gikk inn i museet ble vi anbefalt å se på en "mææææet charmerende" parade relatert til H. C. Andersens eventyr. Riktig så idyllisk,  men siden de to relativt sofistikerte fruer raskt så tegninga overlot vi resten av den smukke forestillingen til de søde små og deres besteforeldre etc.

H.C. Andersen var  etter datidens mål en svært høy mann på 1.85 m. Her til sammenlikning fru Lande som er 1.70. 

Og her sammenlikner fru Frisvold en av sine føtter i størrelse 39 med dikterens som var noe større uten at jeg akkurat husker nøyaktig hvilket skonummer han hadde.

Og selvfølgelig kunne heller ikke fotografen unnslå seg for å fotografere H. C. Andersens gebiss!

Selv om H.C. Andersen selv ikke kunne vedkjenne seg det var han født i enkle kår, og fødehjemmet

er på snedig vis bygget sammen med museet.

Alt møblementet fra den gangen er borte, men museet har funnet inventar etter gamle beskrivelser. 

Vi får vel også ta med en modell av det kjente og kjære eventyret om den stygge andungen. Riktig så stemningsfult!

H.C. Andersen besøkte Charles Dickens ved flere anledninger, dette dessverre ikke til gjensidig glede.  Datteren mente han  "was a bony bore, and stayed on and on" og kalte ham "a social blockhead" .

Vi kunne jo ikke fotografere alt i dette innholdsrike museet, men noen av papirklippene - som H.C. også er kjent for - må vi nesten ta med.

Til venstre et maleri av intet mindre enn Andy Warhol, inspirert av papirklippet til høyre.

Til slutt et papirklipp av sola. (?) Dette er brukt som "landemerke" for severdigheter i byen tilknyttet H.C. Andersens liv.

Etter museumsbesøket gikk vi med faste skritt til H.C.Andersens barndomshjem, i dag inneklemt mellom mer moderne bygninger. Her bodde han altså til han 14 år gammel forlot byen.

Denne slagbenken skal han ha sovet i

og her er kjøkkenbordet og diverse skomakerutstyr - siden faren var skomaker.

Hagen var et fristed for den lille dreng, og faren laget flere leker til ham. Det er egentlig bemerkelsesverdig at gutten slapp å jobbe, slik som andre fattige barn på denne tida var nødt til.

Her er Skt. Knuds kirke, hvor H.C. Andersen ble konfirmert og hvor faren ble begravet, bare 33 år gammel.

Ved åen var vaskeplassen hvor moren vasket klær og drakk brennevin for å holde ut kulden. Hun ble med tida svært alkoholisert og døde av delirium. Vaskeplassen var ikke akkurat her, men litt lengre oppover åen.

Her er skolen hvor H.C. Andersen "løb om med træskoe paa og gik i fattigskole".

Og her  Odense slott hvor moren vasket og H.C.Andersen ofte ble tatt med. Antakelig fikk han hjelp av en tidligere amme av prins Ferdinant til å komme seg til København.

Så kan vi jo ta med litt av bebyggelsen, slik den må ha sett ut på H.C. Andersens tid, nå uten fattigdom og elendighet.

Til slutt kan vi vise noen av de mange statuer basert på HC Andersens liv og eventyr. Her den tapre tinnsoldat.

Tommelise

Den tapre tinnsoldatens båt

Denne modernistiske skulpturen utenfor jernbanener er inspirert av "Skyggen", "Rejsekameraten" og "Improvisatøren" .

 H.C. Andersenstatuen i Eventyrparken,

og ellers ble jo fruerne svært begeistret for denne skulpturen, hvor vi

måtte posere etter tur!

Til slutt tar de litterære fruer en velfortjent skål i særdeles H.C. Andersenske omgivelser før vi inntar en bedre middag på Restaurant Under Lindetræet, som vi også anbefaler varmt.

Dagen etter går turen igjen til København, og som seg hør og bør måtte vi fotografere denne statuen i Kongens Have, hvor den store dikter sitter evig vinkende til folket.

Vi tok oss ikke tid til å besøke den mest berømte statuen av dem alle men kan jo ta med en reportasje hvor reporteren prøver å finne ut av hvorfor akkurat denne statuen er så populær.




Og så kan vi nok en gang minne om at det IKKE var Jørgen Nash som skar hodet av Den lille havfrue i 1968. 



For å lage en feiende avslutning denne dikteren verdig kan vi helt til slutt spille I Danmark er jeg født med tekst av den folkekjære dikter. Denne framføringa er i anledningen Dronningens fødselsdag. Mer danskt enn dette blir det ikke!

PS: Hvis noen lurer på hvorfor skrifta ble så stor kan jeg opplyse om at jeg gikk litt i spinn i  html- helvetet. Av alle de fortredeligheter H.C. måtte gjennom slapp han i hvert fall sånt! 

PS 2: minner om at hvis du vil ha større bilder kan du klikke på dem!