torsdag, februar 10, 2011

Jeg leser så øyet blir stort og vått

FAR HVOR ER DU?
Først leste jeg en original vri på temaet fraværende far. Far forlot familien på mystisk vis for seks - hvis jeg nå ikke husker helt gæernt - år siden. Boka heter Jakten på Violet Park og er skrevet av Jenny Valentine og dette skal være hennes første roman. Jeg - personen er en ung gutt på nesten 16 og han bor sammen med sin temperamentsfulle mor, ei storesøster han er i kontinuerlig krig med og en sjarmerende lillebror. Sjarmerende lillebrødre er et stadig brukt knep i barne- og ungdomslitteraturen og livner alltid litt opp. Så også i denne boka. Ellers er språket humoristisk og sprelsk og jeg synes at forfatteren har lyktes godt med å skape en litt sånn gutteaktig fortellerstil. Boka handler om sorg, savn og å komme seg videre. Jegperson er den som har slitt mest med å slippe faren, noe som viser seg er et problem for hele familien. Forfatteren fletter også enn litt parapsykologi (!) men lykkes på elegant vis å få fletta dette inn i fortellingen uten at det skurrer. I sannhet en bemerkelsesverdig debut.

BERØMMELSENS PRIS
Den neste boka er også skrevet av en debutant men sammenliknet med en virtuos som den forrige faller denne litt igjennom. Boka handler om ei ung jente (med talent) som lever et uskyldig Ten-sing-liv, deretter blir hun ved en tilfeldighet med i IDOL, og til slutt ender hun opp med å gjøre en internasjonal karriere som burde redusere selv AHA til de reineste smågutter. Og nå er det ikke mye igjen av uskyldigheten og fromheten, gitt, da er det sex, drugs and rock and roll som gjelder. Hun lever et overfladisk liv hvor det bare er berømmelse og penger som betyr noe. Jeg har litt problemer med å forstå at denne i utgangspunktet kristne jenta som drømmer om å gjøre en innsats for de fattige i Afrika til slutt ender opp i det ytterste forderv for å si det litt melodramatisk. Men – tror nok boka fenger, og jeg regner med at dette er mat for fjortis- jenter.

Personskildringene blir nok litt enkle, men miljøskildringa virker autentisk. Forfatteren har da også selv erfaringer både fra Ten-singmiljøet og fra TV-2 med mer. Så hun veit nok hva hun skriver om.

Så vidt jeg kan bedømme må denne boka også komme inn under sjangeren kristen litteratur? Med spørsmålstegn, for dette er litt utenfor mitt kompetanseområde. (Hva nå det måtte være.) Eller krever denne sjangeren at hovedpersonen blir frelst- eller i dette tilfellet frelst på nytt? Brukbare kristne ungdomsbøker er som kjent en mangelvare så her kan kanskje boka ha en - for å holde meg til terminologien; misjon. Boka heter Mirakel og forfatteren heter Renate Nedregård.

LIVET ETTER DEN STORE KATASTROFEN
Til slutt nok en bok i framtidsdystopisjangeren. I denne boka er det blitt så trangt på jorda at noen familier frister en nybyggertilværelse på havbunnen – med hjelp av avansert teknologi. I fokus er Ty, en 16 år gammel gutt som er den første som ble født under havet, og Gemma, ei ung jente på jakt etter sin tapte bror. Farer truer, blant annet noen slags pirater, de fredløse Marulkene hvor den grusomme Skyggen er sjefen. Samveldet er heller ikke på nybyggernes side og regimet er autoritært. Kjente elementer for denne sjangeren altså. Våre to helter er særdeles dristige, og boka er i det hele tatt stinn av action, cliffhangers og overraskelser og noen ganger er den virkelig spennende. Replikkene er som tatt fra en gjennomsnittlig amerikansk actionfilm. Fortellinga går virkelig ikke i dybden, slik som for eksempel Josefine Ottesens serie Det døde landet som jeg har blogget om før. Om Mørkt liv av Kat Falls er starten på noe mer vites ikke men det skulle jo ikke forundre meg.

Siden det er en stund siden jeg har blogget nå kan det kanskje være på sin plass med litt musikk, og siden delfiner spiller en liten birolle i denne siste boka kan vi jo høre på denne igjen. Slik musikk lages dessverre ikke lengre.

2 kommentarer:

Morten sa...

Mørkt liv er den første boka i en serie, ja. Slett ikke utenkelig at oppfølgeren Rip Tide, som kommer ut i USA i august, også kommer på norsk.

Hilsen Morten,
oversetteren

elis lesebabbel sa...

Hei Morten og takk for opplysende kommentarer. Var det ikke det jeg tenkte!