Oss bitcher imellom

Annette Münch har skrevet sin andre ungdomsbok. Den første kom ut i 2006, men selv om hun fikk debutantprisen for boka fikk jeg ikke helt taket på akkurat den. Sikkert ikke dumt å vente noen år på neste enten det nå er for at hun har hatt annet å gjøre eller fordi hun trengte tida. Og som jeg har sagt noen ganger før : hvorfor pokker skal forfatterne gi ut en ny bok hvert bidige år.

Jeg sier det men en gang : jeg ble positivt overraska. Personene i denne boka var atskillig mer troverdige for meg enn de i den forrige.

De som er med:

• Saga, 16, MÅ flytte fra trygge kår på landet til moren i byen fordi faren angivelig får seg en jobb der han må reise mye. Dette er hun sterkt imot. Hun har et nært forhold til
• faren, en varm person, det nære forholdet mellom datter og far er i det hele tatt godt skildret, han forsvinner siden under mystiske omstendigheter, hvorfor? Avsløringen blir et sjokk for Saga.
• Moren, ofte omtalt som ”Produktsjefen” i boka, forlot altså familien og flyttet til byen, noe Saga ikke kan tilgi, hun er svært buzy, gir ikke noe godt inntrykk, virker i det hele tatt litt overfladisk,
• tre jenter tøffere enn toget, outsidere, lav terskel for å bruke vold, langt utafor lovens grenser for å si det mildt, skyr ingen midler for å opprette samholdet i gruppa, ”er du ikke med oss så er du død”, presser Saga til å gjøre ting hun veit hun ikke burde, kan jo ta med navnene også; Aisha, Cez, og Hoa,
• Lena som bryter ut av gruppa med de konsekvenser det medfører, og det er ikke småtterier,
• Lukas, som Saga blir kjæreste med,
• Filip, ikke helt god,
• Diverse klassevenninner.

Miljøet i den nye klassen til Saga er mildest talt dårlig, hun føler seg alt annet enn velkommen, så årsaken til at hun kommer i dårlig selskap er lett å forstå. Boka er i det hele tatt stinn av action, det er ikke grenser for hva den stakkars jentungen skal oppleve under sin første tid i storbyen, hun opplever blant annet ... eller glem det, da må jeg jo legge ut både to og trespoilervarsler og det gidder jeg altså ikke. Jeg lurte en stund fælt på hvordan forfatteren skulle komme i mål til slutt, om hun vil klare det på en fortellerteknisk akseptabel måte altså og det synes jeg faktisk hun gjør.

Regner med at dette er en bok som vil slå an hos småripsen, både blant landsens jenter for å fyre opp om fordommer om forholdene i storbyen og blant de mer urbane. Nå er vel kanskje ikke forholdene SÅ uskyldige på bygda lengre heller, noe for eksempel Ingelin Røssland har fortalt oss i flere av sine bøker.

Litterært synes jeg vel ikke dette når helt opp til Røsslands nivå, i den grad man alltid MÅ sammenlikne, men også i denne boka er det mange fine partier. For eksempel samtalen Saga har med Cez på side 192.

- Hvordan er det å være som alle andre? spør Cez høytidelig, som om hun ber om å bli innviet i en slags hemmelig orden.

Hun ser avventende på Saga.

Og resten kan dere jo lese sjæl. En annen fin scene er da Saga treffer igjen faren sin som nå er i ... ****SPOILER*** ... eller for resten, jeg røper ingenting. Jeg er bare SÅ irritert over anmeldere som må fortelle alt!

Og moralen? Den er OK, Saga innser at hun ikke gjør de riktige tinga, forfatteren er helt klar på hva som er rett og galt men leseren innser at det må gå som det må og man skjønner godt hvorfor Saga gjør de valgene hun gjør.

Finnes det virkelig slike jenter som i denne gjengen?
Antakelig. Bare spør Google!

Boka heter altså Jenteloven, muligens et ordspill på Janteloven.