Nye i Norge

Så har jeg lest tre bøker som har det til felles at det er første gang de respektive forfattere er oversatt til norsk, men det er også det eneste. Hvis man skal tøye den litt langt kan man jo også si at dyr spiller en mer eller mindre viktig rolle i alle bøkene.

Først en beklagelig ”attergløyme” fra i fjor, nemlig Ved Arken klokka åtte av Ulrich Hub. Teksten står fint på egne bein men kan jo ikke akkurat si at Jörg Mühles illustrasjoner forringer boka!

Dette er en artig vri på det noe utslitte Noas Ark-temaet med to, unnskyld tre pingviner (derav en presset ned i en koffert, se omslagsbildet) i ledende roller. Dessuten har dua denne gangen fått en atskillig mer fremtredende rolle enn i tidligere versjoner, her opptrer hun nærmest som en hardtarbeidende vaktmester på skipet. Blant annet for å sørge for at dyra holder seg i skinnet - bokstavelig talt. Boka er bare ustyrtelig morsom og skrevet i en litt laidback stil. Av spørsmål som diskuteres er teologiske temaer som Guds eksistens og berettigelse, kjærlighet til Gud og mer jordisk kjærlighet.

Boka handler også om sant vennskap, moralsk styrke og svakheter, at det gode seirer og at kjærligheten kan dukke opp når man minst venter det. Einmal kommt die Liebe! (Nei, Zarah Leander er ikke med i handlingen, men innrøm at det er en fin sang på denne YouTubevideoen!) KAN avslutningen, som jeg ikke skal røpe her, ha et antirasistisk budskap? Kanskje, kanskje ikke. Mangschou skal ha all ære for denne utgivelsen som er oversatt av Ragnar Hovland. Denne gangen på bokmål. Lettere å selge da, sikkert. Kan vel også ta med at den er en typisk allaldersbok.

Samlaget har nettopp gitt ut Ein liten sjanse av den nederlandske forfatteren Marjolijn Hof. Boka handler i korthet om ei jente 10 -12 (?) hvis far er lege ”langt borte, i eit land der det er krig”, noe han har vært flere ganger før men denne gangen blir han meldt savnet. Boka skildrer hvordan datteren og moren (med usedvanlig styrke) takler savnet og usikkerheten. Noen mus og en hund er også med. Temaet er sobert behandlet og boka er prisbelønt (Den Gylne Ugle (regner med at det er oversatt fra nederlandsk) 2007) og den fortjener virkelig prisen. For å sitere juryen:

”original, fengslande, lettlesen, rett og slett fullkommen”.

Som voksen lurer man jo alltid på om forfatteren skal komme i mål på en troverdig måte og det gjør hun selvfølgelig. En riktig velstrigla sak. Det eneste jeg stusser litt over er omslaget på den norske utgaven, synes kanskje hovedpersonen ser noe eldre ut enn teksten skulle tilsi. Du kan jo sammenlikne med omslaget på originalutgaven. Markedsavdelinga på Samlaget lyt skjerpe seg. Og fyrst no kom eg på at eg gløymde å skrive på nynorsk! Skitt au.

Jeg kan jo ta med at jeg har lest en framtidsdystopi også, eller strengt tatt heter det vel bare dystopi.
I boka Genesis av Bernard Beckett er handlinga fra et autoritært, svært regulert samfunn i slutten av det 21 århundre. (Ikke noe nytt tema akkurat).
Plottet består av at en ung akademistudent som eksamensoppgave skal legge fram sin versjon av livshistorien til Adam Forde, en opprører som levde mellom 2058 til 2077. Boka er ikke så lang, bare 135 sider, men de akademiske samtalene kan nok oppfattes litt tunge. I hvert fall gjorde de det for meg. Adam Forde sitter i fengsel og har samtaler med en robot, og de diskuterer spørsmål som hva et menneske EGENTLIG er, hva er en sjel etc. Slutten og avsløringen på de siste sidene i boka er sjokkerende. Så mye kan jeg vel si uten å legge ut spoilervarsel.

En ting jeg plutselig lurte på : har det i det hele tatt kommet ut noen optimistiske framtidsskildringer siden Jules Verne? Noen av de tidligere av Heinlen kanskje? Kom for resten på en til, Woman on the Edge of Time av Marge Piercy. (På norsk Kvinne ved tidens rand, Pax 1981) .