Noen som husker disse gutta? (Neppe)

Inspirert av denne bloggposten legger jeg ut denne.




Og siden filmen er i sort hvitt blir det ikke så rotete på bloggen min heller. Derfor legger jeg like godt ut hele sulamitten! Lenge leve youtube! (Linken her!)

PS: Nei dette skal ikke bli noen vane.

Min båt er så liten

Men politikernes hjerner er enda mindre. Og nå skjønner vel alle at det er nedlegging av den tradisjonsrike bokbåten Epos jeg snakker om. Thomas Brevik har startet en underskriftskampanje.

Mer om dette på bloggen hans.

Sørgesang for IBBY

I serien Trenger vi denne organisasjonen er vi nå kommet til IBBY Norge (før Norsk barnebokforum. Og før der igjen Norsk kuratorium for barnebøker. (Fritt etter hukommelsen, har somla bort jubileumsbladet). Som igjen er en del av The International Board on Books for Young People

OG HVA DRIVER SÅ IBBY MED
IBBY skal fremme den gode barnelitteraturen. Og det er IBBY som deler ut den prestisjetunge H. C. Andersenprisen. (Også kalt ”Den lille nobelprisen”) De siste åra i sterk konkurranse om oppmerksomheten med ALMA-priset. Dessuten nominerer IBBY forfattere og illustratører til IBBY Honour List. Og betaler i dyre dommer til IBBY sentralt. Gudene veit hva de pengene går til. Det husker jeg vi spekulerte fælt på da jeg satt i styret.

HØSTKURSENE
Og så er det jo høstkursene, da. IBBY Norges flaggskip. IBBY hyrer tre foredragsholdere som reiser land og strand rundt i hele Norges land og snakker om barnebøker, ungdomsbøker og billedbøker. Og det er stor interesse for disse kursene. I år er det høstkurs over 20 forskjellige steder. Hvis foredragene er gode er det vel anvendt tid å gå på høstkursene for alle som er interesserte i barne- og ungdomslitteratur. Hvis de er dårlige kan man jo alltids håpe på å vinne i boklotteriet.

FOREDRAGSHOLDERE
med nok fritid til å lese alle årets bøker og som attpå til har mulighet til å ta seg så mye fri fra jobben som trengs for å reise rundt er en utfordring å finne. I hvert fall så ambisiøs turnelista er blitt de siste åra. Fra den tida jeg satt i IBBY veit jeg jo at det heller ikke er enkelt å få tak på foredragsholdere med tilstrekkelig kompetanse, formidlingsevne og engasjement. Og som er i stand til å gi kvalifiserte vurderinger uten at det blir rein synsing. De beste foredragsholderne de siste åra har vært... eller for resten, glem det. (Noen kunne jo bli høye på pæra! )

BOKLISTER
En gang i 80-åra husker jeg IBBY kjørte kurset uten boklister. (Husker ikke av hvilken grunn) . Da ble det ramaskrik. Og de siste åra har IBBY vært flinke med fyldige lister over årets bøker. Helt til i år. På årets lister var det mange ubegripelige utelatelser. Nei, det går ikke an å snakke om alle årets utgivelser på den tida man har til rådighet, men bøkene bør være med på lista. Foredragsholderen bør også kunne vise at det er en tanke bak i de valgene han eller hun gjør når han/ hun må hoppe over enkelte bøker.

GRATISARBEID
Mens jeg sitter her og blogger: Er det virkelig riktig at all den kjempejobben med det administrative skal gjøres i en frivillig organisasjon som frivillig (les gratis) arbeid? For at lærere og bibliotekarbeidere på en lettvint måte skal få informasjon om barne- og ungdomslitteraturen. Foredragsholderne får i det minste litt lønn (nei da ikke mye), får sett mye av landet og får mye verdifull bokkunnskap og erfaring å ta med seg. Da jeg var kasserer i seks år i IBBY besto ikke jobben bare av å få kredit og debet til å gå opp, jeg skulle sende regning til og purre kursstedene, betale ut penger og utlegg til foredragsholderne, hotell og reiser. På min fritid. Andre i styret hadde en jobb med å bestille hotell, reisebilletter osv. Kurskjøperne – i stor grad fylkesbibliotekene - betaler 15.000 for et kurs alt inkludert. Prisen har vært den samme i noen år nå, og det er bare så vidt det går rundt for IBBY Norge.

ANDRE AKTØRER PÅ BANEN?
Bør ikke snart andre aktører ta ansvaret? NBI? Fylkesbibliotekene i fellesskap? AMB? (Ja hva vet jeg.) Plutselig følte jeg at tida har gått i fra dette dugnadsarbeidet. Tida har liksom forandret seg ganske mye siden Sonja Hagemanns dager.

NBI
Det var takket være IBBY Norges iherdige innsats gjennom mange år Norsk barnebokinstitutt ble oppretta. NBI ivaretar mange av de funksjonene IBBY hadde før. Noe som også var hensikten. Dokumentasjonstjenesten som organisasjonen også tok initiativ til må også nevnes. Hvor avhengig denne er av IBBY i dag vites ikke.

NOEN SPØRSMÅL TIL SLUTT
1 : Holder høstkursene med den enorme turnelista på å vokse organisasjonen over hodet?
2: Hvis høstkursene skal fortsette burde man kanskje revurdere omfanget.
3 : Er IBBY gått ut på dato?

PS :Hvorfor kasserervervet har fulgt meg gjennom åra vites ikke; kan det være noe med barndommen?

PS 2: Kjente nordmenn som har vunnet HC Andersen-prisen : Tormod Haugen.... og krremt Tormod Haugen. Jostein Gaarder er en av de som har vært nominert, av den enkle grunn at han er oversatt til mange språk.

PS 3: Jo da, jeg fikk reise både i Norge, Norden og utenom Europa. Jeg har møtt mange trivelige og dyktige entusiaster i barnelitteraturens tjeneste men det er jo ikke derfor IBBY eksisterer. Som en intellektuell koseklubb for styremedlemmene.

PS 4: Sorry Jo, Tordis, Cajo, Cathrine, Signe, Vibeke og alle som gjennom tidene har lagt mye tid og sjela si i denne organisasjonen. Sorry Marit og alle som jobber ræva av seg i dag. Jeg brenner ikke lengre for IBBY!

Vi klarte det!

5 dager før boka kommer i bokhandelen greide vi å få Harry Potter Den Aller Siste Og Takk Og Pris For Det ferdig i blindeskrift! Boka er på 12 bind og sendes i disse dager til tre glade punktlesere!

Nei, det er ikke takket være magi, men hardt arbeid. Takk til teksbehandleren, trykkeren og bokbinderen.

Og til forlaget som nok en gang viste oss tilliten verdig og lot oss få de filene vi trengte for å få dette til.

Lenge leve den digitale teknologien!
Lenge leve Louis Braille!

En brøler

I denne bloggposten etterlyste jeg en skikkelig brøler! Og her kom den:

• Ufokusert
• Dårlig komponert ( i den grad det er noen komposisjon i det hele tatt)
• Uten nerve
• Omstendelig ut i det helt ekstreme
• Langdrøy
  
• Flatt språk.
• Flate personskildringer. (I den grad man kan snakke om personskildringer).
• Dårlig litterær disiplin
• Syltynn intrige ( i den grad det er noen)
• En rekke temaer som kastes fram og som ikke følges opp.

Og dette holder kanskje...

Damm! Skjerp dere! Så mye dere tjener på dette burde dere da ta dere råd til kompetente forlagsredaktører!

Boka er påmeldt innkjøpsordningen. Hvis denne blir innkjøpt spiser jeg hatten min! (Hvis jeg hadde hatt noen!)

Men som alle veit:
Ingen dør av å lese dårlige bøker.

Ny serie! Ny serie!

I min helt nye serie ”Trenger vi denne organisasjonen” har jeg valgt å åpne med Spesialgruppen for bibliotekvirksomhet for barn og unge (BUF).

RIKKA
BUF ble startet i 1960 av salige Rikka Deinboll. (Hva! Ingenting på wikipedia om Rikka Bjølgerud Deinboll, det norske barnebibliotektes gudmor!)

LITT SELVSKRYT OG FLAT STRUKTUR
Selv satt jeg i styret i noen år i begynnelsen av 80-åra. Som kasserer. Og nå litt selvskryt; jeg fikk kredit og debet til å gå opp hver eneste gang. På øret. Dette var før regneark og den slags, og lommekalkulatoren var bare så vidt oppfunnet. Den gangen opprettet styret kollektiv ledelse, og i møtereferatene brukte vi bare fornavn. Litt sånn anarkistisk altså på ekte barnebibliotekarvis. Til stor irritasjon for styret i Norsk bibliotekforening, vår moderorganisasjon.

RØDVIN OG STENSILSILSILMAMMAMAMMAMAMMASKIN
Den gangen hadde vi medlemsmøter med ost og rødvin i Osloområdet. Kanskje dristet vi oss helt ut til Asker. (Hæ??? Bodde det folk andre steder i landet altså?) Og vi utga bladet i gjennomsnitt tre ganger i året. Før tekstbehandlinga ble oppfunnet, vi trykket i offset (av trykkern på Deichman) layouten laget vi selv og er det noen av denne bloggens lesere som har hørt om letraset-bokstaver. Som vi måtte ”gnugge” fast i arket for å få fete overskrifter. Og da gjaldt det jo å holde tunga rett i munnen! For ikke å snakke om det aller første nummeret i 1975, i sveivestensilmaskinens dager, da Buf-nytt kom ut 7 ganger i året!

FRA SNAIL TIL BLOGG
Nok mimring : BUF are still going strong, gudene veit hva de driver med, og hvem som sitter i styret veit de jo knapt sjæl, men tattaaaaa : her er den nyopprettede bloggen. Og greide folk å skrive innlegg før i tida, med klapremaskin, og sende via snail mail, de måtte altså kjøpe frimerke, putte i en konvolutt og poste i en postkasse, og redaksjonen måtte reinskrive på skrivemaskin, ja da er det jo en smal sak å kommentere på en blogg! Eller ta kontakt med ”saker og spørsmål”.

BUF I GÅR, I DAG OG I MORGEN. HAR BUF EKSISTENSBERETTIGELSE? HVOR GÅR BUF?
Berit Bjørklid som var styreleder i slutten av 70-åra trua med å nedlegge hele organisasjonen hvis ikke folk skjerpet seg og skreiv innlegg i bladet. Og her kommer jeg til et poeng : det er opp til DEG hvis Buf skal ha en eksistensberettigelse!

Spør ikke hva BUF kan gjøre for DEG, men hva DU kan gjøre for BUF!

PS: MIJAUUU
Ikke for å skryte men det var jeg som tegnet den første BUF-katta. En mørk og stormfull natt møttes Elin Haugen, Bodil Espedal og undertegnede for å lage en ny BUF-brosjyre. Hvorfor det ble en katt husker jeg ikke nå, men jeg var rimelig flink til å tegne katter. Siden tegnet Vivian Zahl Olsen en mer proff katt, og den katta som brukes nå er tegnet av en herremann ved navn Mauricio Pavez men den er jo rimelig high tec. Litt 90-talls kanskje?

PS 2 :
Hallå BUF-styret. Kan alle som vil kommentere og ta ”kontakt med saker og spørsmål” eller bare vi som trofast betaler kontingent år etter år?

PS 3 : HÅNDBOK I BARNEBIBLIOTEKARBEID
Da Håndbok i barnebibliotekarbeid (Fagbokforlaget 2003) skulle lages ble jeg bedt om å skrive en artikkel om BUFs historie. Så vidt jeg husker fikk jeg et humørhavari etter noen runder fram og tilbake med redaksjonen (no hard feelings nå altså ) så jeg tror noen andre skrev om hva som skjedde de siste åra før utgivelse av nevnte håndbok. Etter å ha sett på artikkelen nå 4 år etter synes jeg at stilen er mer saklig helt mot slutten. Ikke noe om ost og rødvinsdrikking der nei, og det er da heller ikke særlig vesentlige fakta i en organisasjons historie. For resten urettferdig at vedkommende ikke har fått kred i litteraturfortegnelsen. Jeg brukte mest gamle Buf-nytter og referater i arbeidet med artikkelen og regner med at alt materialet fremdeles finnes på Barne- og ungdomsavdelinga på Deichman.

PS 4: JULEGAVE?
Jeg har to ekstra eksemplarer av denne utmerkede håndboka. Bare gi meg et vink så sender jeg gratis til førstemann til kverna. Signerer gjerne. Finfin julegave! Til en verdi av 349 kroner!

PS 5 : JEG VEIT DET MEN JEG VI'KKE SI DET!
Hvordan initialene BUF kan bli til spesialgruppen for etc? Godt spørsmål.

PS 6 : BUF GÅR TIL FILMEN
Og så var det den der filmen, da... ”Vi er kanskje ikke så kule, men vi er gratis” (Filmen fikk Gulløperen for beste reklamefilm i 1993).

Et siste PS:
Får vi noe nytt medlemsblad snart eller? Altså jeg har betalt, jeg altså!

Nei : ett PS til :
Lenge leve BUF!! Uten BUF stopper Norge!

Neste gang i serien Trenger vi denne organisasjonen : Kritisk blikk på IBBY Norge

Jeg klarte det!

For første gang i mitt liv som sivilist har jeg greid å
levere en bibliotekbok før fristen!!!

Er jeg god eller!!!!

Og sparte dermed kr. 50,- i purregebyr. Og de penga brenner jo bare i lomma! Røa: dere ble vel letta nå, tenker jeg ! Boka ble levert på Majorstua, nei unnskyld hva sier jeg; jeg mener jo Majorstuen. Regner med at dere har den over helga hvis alle ledd fungerer som de skal!

PS: og dermed er det bevist : bibliotekarer er bedre enn sitt rykte!

Slapp i fisken

Jon Ewo er en produktiv forfatter, et søk på Deichman gir 71 treff. (Gidder ikke å telle opp nyutgivelser). Den første boka han skreiv for ungdom var Kriss Kross, en lettlestbok på bestilling og den var slettes ikke verst. Faktisk en av de bedre lettlestbøker for ungdom som er skrevet. Siden kom en fortsettelse; Jeg var 16 år da jeg forsto hva en mann må gjøre. (1995) Og den var heller ikke dum. (Location Tveita-området i Oslo) .

Og så kom Sola er en feit gud (1999) og den ble starten på en ny fortsettelsesserie; denne gangen fra Grünerløkka. Og den hadde også mye bra i seg, bortsett fra at den burde vært skrella en god del ned.

XXL er starten på nok en serie i samme genren, men her går det for mye på rutinen. I følge forlagsreklamen er dette en ”tørrvittig og følsom, festlig og rørende fortelling om det å være XXL og likevel føle seg usynlig”. Ikke ble jeg rørt og noen fest var det heller ikke å lese boka.

Hovedpersonen og jegpersonen Bud forteller som sagt før sin psykolog via E-post hva som foranlediget at han satte fyr på gymaparatene. Hvorvidt det er en anerkjent terapeutisk metode vites ikke men dette kan vi godta. (Akkurat dette grepet finner man i flere bøker, blant annet i Og katten tok en mus av Robert Cormier (1991; en knock out av en bok) . Og fighter med stygge gymlærere liker vi, så det var den beste historien i boka.

Men så kommer altså denne maniske fetteren inn, og her blir personskildringa etter hvert ganske så monoton. Og hvorfor bytter forfatteren ut ”og” med & i replikkene hans? Og alle de der forelskelsesgreiene og forviklingene blir bare masete. Foreldrenes reaksjoner på guttas forseelser blir også noe overdrevne, og guttas reaksjoner på altså foreldrenes reaksjoner overbeviser ikke meg. Personene blir klisjeer, og egentlig jeg blanke i hvordan det går med dem.

Jo da; jeg kan godt godta at denne Maggie ALLTID står ved det samme vannet og fisker, selv om det altså blir påfallende ofte, antakelig har forfatteren en hensikt med det. I det hele tatt er handlinga noe på sida av virkeligheten, den gjedda for eksempel, og dette er nok tilsikta, i noen bøker fungerer det, men her er jeg ikke med på notene. Boka er nedlesset av påfunn og språklige krumspring men mangler nerve og fokus. Hva vil forfatteren egentlig med dette?

Ewo kan skrive (hvis han vil) men her går det på tomgang. Nei da, det er ikke forbudt å skrive 6 bøker i fire forskjellige sjangere i løpet av et år, men det kan kanskje være årsaken. Noen burde holde mannen i øra og gi litt motstand!

Hvem har bursdag i daaaag?

Selma Lagerlöf hadde blitt 149 år i dag. Det ville jo ha vært en sensasjon men jeg antar at svenskene firar så det förslår til neste år. Jeg veit nesten ikke hvilken av bøkene jeg liker best, men kan trygt anbefale alle.

Her har du talen som Selma Lagerlöf skrev da hun fikk nobelprisen i litteratur. Jeg tror ikke at vi skal la oss lure altfor mye av den ydmyke formen for da hun først ble forespeilet at hun måtte dele Nobelprisen med en mannlig forfatter forlangte hun å få den alene. Ellers ville hun ikke ha den. Og det hadde da i tilfelle vært nok en skamplett på Nobelkomiteens historie.

Jeg vil anbefale alle å lese talen, jeg kan vanskelig tenke meg at det er blitt holdt noen bedre tale i forbindelse med noen Nobelprisutdeling. Eller andre prisutdelinger for den delen

Selma var svært glad i sin far selv om han kjørte hele barndomshemmet Mårbacka på dunken. Og i talen gir hun ham mye kred for at hun er blitt forfatter, det var han som førte henne inn i eventyrene og litteraturens verden.

Selmas ”goda vän och resekamrat, som inte bara förde mig till södern och visade mig all konstens härlighet, utan också gjorde hela livet ljusare och rikare!” er nok Sophie Elkan som i flere år bodde sammen med henne på Mårbacka. De hadde et svært nært forhold, noe blant annet brevene i boka Du lär mig att bli fri vitner om. Nå var jo også Selma svært knyttet til Valborg Olander, noe brevene i boka ”En riktig författarhustru” viser.

”ibland försöker jag tro att jag bara älskar din godhet och din omtanke om mig och din trohet och allt sådant andligt, men det är inte bara detta, det är allt det andra också. Måtte vi snart kunna få vara lyckliga med hvarandra och glömma hela världen”.

Her kan vi også lese at "trots de starka känslorna fick Valborg kämpa om Selmas uppmärksamhet med författaren Sophie Elkan. Ja, det var ett riktigt triangeldrama med mycket svartsjuka och ibland rena utbrott”.

Sophie døde 19 år før Selma og da Selma selv lå for døden ville hun tilbringe sine siste dager inne på Sophies rom omgitt av dennes bilder og møbler. Og da var det Valborg som satt trofast ved hennes side. Vakkert hva!

Selma ble født med en hofteskade, og det hevdes at dette var grunnen til at hun ikke ble gift. (Tull og tøys!) Og det faktum at hun var ugift gjorde at hun kunne konsentrere seg helt om skrivingen. (Og akkurat det kan det jo kanskje være noe i.)

Og nå kommer vi til løsningen på min siste gjettekonkurranse :
I boka ”Mårbacka” forteller Selma at hun ble helt lam da hun var barn, men da hun en dag fikk øye en påfugl ble hun så ivrig at hun reiste seg og begynte å gå igjen. Siden fikk hun et helt spesielt forhold til denne eksotiske fuglen og på Mårbacka hadde hun alltid påfugler i et stort bur. Hver sommer er det fremdeles påfugler i det samme buret. Disse blir alet opp i Annefors, og på Mårbacka pleier det å være to stykker (en av hvert kjønn) i sesongen. Og hvis de er riktig heldige kommer det kyllinger også! Men nå er det noen mer hjemlige fugler som føler seg litt tilsidesatt her, vi får vel ikke fred før vi slipper dem til! (Takk takk det holder nå!)

Jeg hadde vel trodd at noen av mine lesere hadde greid å løse gåten, men dette innslaget viser at svenskene ikke er det spor bedre når det gjelder kunnskaper om denne store forfatterinnen.

Her er en websida til Selma Lagerlöfselskapet. Lurer på om Selma selv hadde blitt imponert? Eller hadde hun funnet den litt informasjonsfattig i forhold til den fancy grafikken.

Og så lurer jeg fælt på hvordan fr. Lagerlöf hadde likt at et spa er blitt oppkalt etter henne. Ikke helt i Selmas ånd er jeg redd.

Eller hva med Quality Hotell Selma Lagerlöf ?

Et søk på google gir ”omlag 483 000 treff som inneheldt "Selma Lagerlöf" (Hvis vi begrenser søket til for eksempel japansk må vi nøye oss med 26 treff. Uansett . Selma is the greatest!

PS: Ja, jeg veit hvordan man legger ut hele you-tube-ruta på en bloggpost men da ser det så rotete ut på bloggen.

Mor! Hvor er du?

• Mor er i fengsel. Og soner en dom for å ha kjørt i hjel en mann i fylla, skal snart hjem igjen,
• Far er heller ikke helt god. ”Det var ikke helt sant at han ikke fikk bank. Det var litt sant. Det var litt løgn. Det var det det var”
• Sønnen Jonas Nilsen, sliter på skolen, sliter sosialt, sliter på alle måter,
• Persson, farens svirebror, temmelig forsoffen, men ikke uten vett i skallen,
• Marius, klasseforstanderen, sliter med autoriteten, gjør så godt han kan, det skal han ha,
• Wendy, klassens dronning,
• Tone, ny i klassen, medlem av en karismatisk sekt,
• Med flere, som klassekamerater og bikkja til Persson.

Boka er glimrende, seiler opp til å bli en ny favoritt til Giskeprisen, forfatteren er Hilde Hagerup og boka heter Bittet.
Trass i usminket realisme slutter denne boka optimistisk, det er håp for vår prøvede unge venn. Såpass kan jeg vel si uten å legge ut ***spoiler***varsel.

Far! Hvor er du?

Når du sover, kikker jeg er forfatterens andre bok. De medvirkende først:

• Harry, akkurat hva han driver med til daglig skal være uvisst, bor alene i en tom leilighet, strever for å få kontakt med sine foreldre, spesielt sin fraværende far, og med forholdet til
• kjæresten Sally, har reist til Berlin, elsker ikke Harry like høyt som han elsker henne,
• Valentin, vennen, bor i en nedslitt hytte, hvor det regner inn gjennom taket, sjenerøs med kartongvinen,
• Moren, tilbringer store deler av boka på psykiatrisk sjukehus, kommer hjem i løpet av handlingen,
• Faren, strever med sitt, noe følgende skulle bekrefte : tendensen til å stikke pengesedler til sønnen gjennom brevsprekken uten å ringe på, og ringer uten at han tør å gi seg til kjenne,
• Farfar, temmelig gæern, en dag sønnesønnen kommer på besøk ligger han for eksempel under sofaen.

Temaet er ensomhet. Og en splitta familie.
Hvorfor blir jeg ikke berørt av dette? Er det boka, er det meg eller er det dagsformen? Eller begynner jeg til overmål å bli gammel og gretten? Jeg var jo over meg av begeistring for den første boka men her er jeg litt mer lunken. De litt sære replikkvekslingene blir etter hvert anstrengte, og boka virker i det hele tatt noe affektert. Forfatteren kan skrive men her tipper det over.

Så over til oversettelsen:

• Det heter ikke hall i ordinære leiligheter; ordet er entré. Haller finner du bare i villaer oppe i Holmenkollåsen for eksempel
• Bevernylonoveraller gir ingen treff på google, parkdresser derimot.
• Når man fotograferer så tar man bilder på norsk, ikke kort. Her har du et bilde av en elg for eksempel, mens svenskene altså sier kort.
• Når moren til Gunnar er litt ”vissen”, burde oversetteren ha funnet et bedre norsk ord en bare å kopiere det svenske.
• Når faren kommer ”rusende” er han ikke rusa, men oversetteren kjenner antakelig ikke det svenske ordet ” att rusa”. Styrtende hadde kanskje vært bedre.
• Og når faren forteller at ”Jeg har flyttet til et lite samfunn utenfor byen” dreier altså ikke dette seg om et religiøst samfunn eller et annet livssynssamfunn for den delen. Man kan altså ikke oversette ”samhälle” direkte til ”samfunn”.
• Og når mamma spør ”Hvorfor er all kunst på kaféer alltid så viderverdig?” (Forøvrig et berettiget spørsmål, kaféeierne får skjerpe seg!) så antar jeg at det står ”vidrig” i originalteksten. ”Vidrig” betyr ”motbydelig” på norsk.
• Men den største brøleren er kanskje denne : når det står i boka at berlinerne har som vane å ta med seg egne ”kasser” i butikken så menes det bæreposer. En mer utførlig utredning om kasser finner du på svensk wikipedia. Her gjøres det også rede for forskjellen mellom ”kasse” og ”påse”.
• Originaltittelen er : När du blundar tittar jag. Det svenske ordet "titta" kan ikke uten videre oversettes med "kikke". "Blunda" betyr jo egentlig ikke sove. Med andre ord : et underlig valg!

Forlaget har skifta oversetter siden forrige bok, altså uten at det ser ut til å ha hjulpet nevneverdig. NÅR SKAL FORLAGENE SKJØNNE AT DE MÅ BRUKE ORDENTLIGE MANSUVASKERE!!! Som for eksempel kan svensk!

Trippel gjettekonkurranse

1. Hva slags fugl er dette?
2. Hvilken forfatter tenker jeg på?
3. Og i hvilken anledning spør jeg om dette nå?

Eit fiolintalent

No er eg altså i gang med barnebøker att, denne gongen om ein gut som spelar fiolin. Eit talent er han og jamvel vert han mobba på skulen. Ein kjensleg kar som tek fioltimar hos ein virtuos. Eg er komen til s 22, og har omlag 80 sider att. Eg kjenner liksom at eg har lese noko liknande før. Eg får no lese litt til.

Meir kjem dersom eg tek feil av denne boka!

PS: Biblioteka skal no jobbe litt for å få denne boka ut av hylla med dette omslaget.
Dei tek store sjansar på dette forlaget!

Søstre imellom

Boka innledes med dette sitatet fra Stormfulle høyder.

”Hvorfor kan du ikke alltid være snill pike, Cathy?”
”Hvorfor kan du ikke alltid være snill mann, far”

De som er med:

• Kathleen, et sangtalent av det helt store, svært vakker, lider en ublid skjebne, ja akkurat det er hun jo ikke alene om i dette dramaet,
• Mercedes, svært religiøs, tar mer ansvar for familien enn hun vel egentlig tåler, ”Jeg skal gjøre mitt beste , Herre, men når vil Du la meg få hvile”,
• Frances, familiens sorte får,
• Lily, vakker, men halter stygt, noe alle andre enn hun selv er svært opptatt av,
• Ambrose, som rakk å bli døpt før han døde, går igjen,
• James, elsker sin datter Kathleen mer enn sundt er, har ikke særlig høy kred i omgivelsene,
• kona, Materias, som gifter seg pur ung, alle er medlemmer av den svært spesielle familien Piper.
  

Andre deltakere;

• Teresa, afrikansk opprinnelse, hushjelp, vakker og sterk,
• Hennes bror og dennes kone
• Med flere
• Og så Rose...

Tid : fra begynnelsen av forrige århundre og til andre verdenskrig
Sted: New Waterford, på en øy utenfor Canada.

Boka er på over 560 sider og heter Understrømmer. Høres neste litt ut som en såpe, ja. Men det er det ikke.

Boka får meg til å tenke på disse bøkene:

• Keiseren av Portugalien av Selma Lagerlöf. Den handler også om en far som elsker sin datter hinsides all fornuft.
• Øst for eden av John Steinbeck. Jo mer jeg tenker på den boka jo mer sikker blir jeg på at forfatteren har latt seg inspirere. Men jeg kan jo ta feil.
• Det er vel mer tvilsomt om hun har lest Sven Delblancs tragiske familieserie om predikanten Samuel og hans prøvede familie.
• Og så refereres det til søstrene Brontés bøker, både Jane Eyre og Stormfulle høyder.

At så mye lidelse kan gi så mye leseglede er jo egentlig ganske paradoksalt. Dette er en bok av den typen du ikke greier å legge i fra deg, men som nærmest leser seg sjæl. Og etterpå sitter du igjen med savn og tomhetsfølelse. Hvilken bok skal du lese nå, liksom. Noen liker slike bøker. (Blant andre meg). Andre ikke. Om dette er en bok først og fremst for kvinner? Herregud, alle veit da hvor innsnevra mannlige lesere kan være. De kan bare ha det så godt!

Originaltittelen er Fall on your knees! Og er tatt fra denne sangen. Forfatterinnen er tokulturell, faren har skotsk opprinnelse, moren fra Libanon. Så mye mer enn dette har forhåpentlig ikke forfatteren til felles med Piper-familien.

Forfatteren har skrevet en bok til som er oversatt til norsk : Som kråka flyr. Men den har ikke blitt så godt mottatt her i Norge. Så det er nok Understrømmer som er boka. Den kan også kjøpes som billigutgave for kr 98,-. Mye bok for penga får man si.

Og så kan man jo diskutere i det vide og det breie om det var nødvendig å forsyne seg så godt av skogens trær for å få fram budskapet.
Andre big sizeforfattere (som skriver enda lengre) er for eksempel:

• Leo Tolstoi
• James Joyce
• Thomas Mann
• J.R.R.Tolkien
• Miguel de Cervantes

Burde kanskje ha skrevet noe om bokas temaer også, men det kan dere jo finne ut av sjæl. Men forsoning er ett. Arvesynd et annet. Kjærlighet. Ondskap og godhet. Tilgivelse. Tro og overtro. Kan jeg røpe at slutten... nei det synes jeg med nærmere ettertanke ikke.

Takk til M som anbefalte meg denne boka.

PS: bare nevner det : Boka er nevnt i 1001 bøker du bør lese før du dør. Så nå er i hvert fall denne boka unnagjort. I den norske utgaven er det lagt til en god del norske bøker, der iblant... ja gjett hvilken forfatter. (Fasiten her). Jeg får heller stå til rette for mine unnlatelsessynder på den ytterste dag.

PS 2 : Nå har jeg gjort gratis reklame både får Bokkilden, Cappelen og Orion forlag. Men jeg skal ikke lage noe stort vesen av akkurat det.

Helt knock out!

Herregud for en god bok! Mer kommer når jeg har fått hentet meg!

Jeg blir forbannet

Kanskje ikke første gang jeg gir uttrykk for denne ekspressive følelsen på herværende blogg men nå er jeg ordentlig irritert altså!

Som den oppmerksomme leser bør ha fått med seg har jeg i høst hatt argusblikk på Aftenposten og Dagsavisen, (Årsaken til at jeg har valgt akkurat disse to avisene er at vi abonnerer. )

Fra 1 august og til nå er det kommet 8 (åtte) anmeldelser av barne- og ungdombøker i Aftenpostens papirutgave. Tre lettlestbøker og fire billedbøker. Og Prompeboka til Jo Nesbø.

Og Dagsavisen anmelder tydeligvis ikke barne- og ungdomslitteratur lengre.

PS: Apropos sterke følelser: For 15 år siden laget jeg en annotert emneliste for Biblioteksentralen med tittel : Å - så sint jeg er! : barnelitteratur om alle slags store, sterke følelser. (Så vidt jeg husker var det ikke jeg som fant på tittelen. Høres ikke helt meg ut. ) Jeg fikk kr. 6000,- for jobben, og i tilfelle noen lurer : timebetalinga ble elendig. Håper heftet har vært til nytte for noen og at alle bibliotek har kastet det nå da det begynner å bli temmelig foreldet. Hvis ikke foreslår jeg en generalopprydning i alle de gamle tidsskriftkassettene du har bak skranken og som ingen legger merke til lengre og som bare står i veien og samler støv!

PS 2 : Jeg vil også benytte anledningen til å slå et slag for Veiledende liste for barne- og ungdomslitteratur som jeg hadde stor nytte av da jeg skrev omtalte liste. Den ble nedlagt i 2002 etter påfallende få protester! Den ble lagt ut på webben fra 1995 men fantes i trykt form i årevis. (Gidder ikke å sjekke nøyaktig hvor lenge). Et ypperlig hjelpemiddel for mange selv om vurderingene innimellom kunne være ujevne.

PS 3: Barnebokkritikk.no skulle liksom være en arvtaker, men tre anmeldelser i uka og ekstremt lange ferier dekker neppe behovet. Bare to anmeldelser denne uka av nye norske bøker midt i bokhøsten er for tynt!

PS 4: Få og ukvalifiserte avisanmeldelser av b&u har vært et evigvarende tema så lenge jeg kan huske. Og det kommer det vel til å fortsette med.

PS 5: Ja, jeg veit at andre aviser er flinkere. (Blant annet Adressa, Vårt Land og Bergens tidende).

PS 6: Kommer Dagsavisen til å anmelde noen barne- og unggdomsbøker i år? Og Aftenposten kommer kanskje til å ha en side til med et tilfeldig utvalg barnebøker før jul? Følg med...

Ikke direkte dårlig ikke spesielt bra

Medvirkende :

• Iris, 13-14, må på grunn av en misforståelse bo alene i farens hus mens moren er på Kanariøyene og jobber,
• Foreldrene, altså skilt,
• En lærer som klår på elevene, noe Iris klarer å sette en stopper for,
• En tidligere bestevenninne, men ikke nå lengre, hun mer interessert i gutter og fester,
• Assar venn, blir det til noe mere, den som lever får se da dette skal være første bok i en serie,
• En jevngammel gutt et annet sted i verden, Ismael, på flukt, som Iris ikke møter. Men antakelig i neste bok. I denne boka henger flyktninghistorien litt i løse lufta.
  

Dessverre Damm, dette er ingen ”kvalitetsroman”. Forfatteren har skrevet en bok til i år, burde kanskje ha konsentrert seg om en i året. Boka blir for pratsom og hvorfor alt dette maset om tarotkort? Intensjonene er de beste, overgrep mot barn og flyktningproblematikk er viktige temaer men som kjent er det ikke nok med gode intensjoner for å skrive god litteratur.

Jeg er drit lei velmente ”Ikke direkte dårlig ikke spesielt bra” - bøker. Gi meg heller en skikkelig brøler!

PS: nei jeg var IKKE på julebord i går!

En etterlysning

Etter å ha sørfet litt på Youtube (igjen kremt kremt) kom jeg til å tenke på en kinoreklamefilm for ungdom om bibliotek som ble laget etter initiativ fra BUF (Spesialgruppen for bibliotekvirksomhet for barn og unge) i slutten av 80-åra (? )

Filmen var i svart hvitt, ble laget av JBR reklamebyrå, og filmet på hovedutlånet på Deichman. Den ble til og med vist på kino. Filmen var morsom men humoren var muligens noe intern. Hvor er filmen nå? Hva med lage en DVD av filmen og det beste av alt : legge den inn på YOUTUBE. Et uvurderlig samtidsdokument. Hvem tar saken?

I mellomtida kan vi jo trøste oss med denne. Men det heter altså ikke libary girl. En dum trykkfeil. Gruppa heter Boyzvoice og hvem bibliotekaren er veit jo ”alle” men på hvilken Deichmanavdeling er filmen er tatt opp?

PS : Hvor initialene BUF kommer inn? Det er en lang historie...

PS 2 : Joa det finnes en mer strømlinjeformet tegnefilmversjon av denne sangen på Youtube men den kan du jo finne sjæl hvis det er så nøye.

PS 3 : Om det ikke finnes nyttigere ting å foreta seg en å sørfe på Youtube? Jess!

PS 4 : BUF : Hva med en aldri så lite oppdatering?

PS 5 : jammen er de bedårende de derre gutta som "had never read a book before".

Nok en tjukkas

fra Jon Ewo. XXL En maksimalistisk roman om livet, kjærligheten og den store gjedda er første bind i en serie på to. I følge etterordet. Jeg har lest første kapittel og er blitt introdusert for

• Bud, hovedpersonen, 16 år, overvektig, skal begynne på bilmekanikerlinja på videregående, hvis han skriver om hvorfor han satte i gang en brann bak skolen til
• Psykologen Herman Starbokk,
• Venninna Selma, også overvektig, skal delta på et realityprogram hvor det gjelder å komme fortest mulig ned i vekt,
• Buds fetter, Jerry, høyt aktivitetsnivå, foreslår at i løpet av den uka han er på besøk skal fetterne male huset og fiske en storgjedde, (dette til Buds fortvilelse) har foreløpig ikke fått helt tak på figuren, tror han burde dempes litt ned for å bli å ikke utmatte leseren helt. Temmelig anmassende!
  
• Buds foreldre, høyt utdannet, naturister (går alltid nakne rundt hjemme til sønnens store fortvilelse), tilhengere av miljø og sund mat, blir i meste laget, litt sånn ut i parodien.
• En slem gymlærer, også noe parodisk,
• Og en ganske tøff og sensuell jente, 18 som begge fettrene blir betatt av. Det var første kapittel og da er det 6 ”fisker” igjen.

Jeg veit at Ewo kan skrive men ofte går det litt fort i svingene. Noen burde holdt ham i øra. I følge Deichmans base har forfatteren skrevet fem bøker i år. Hva med å gå ned på antall titler og jobbe litt mer med teksten? Det begynner bra, i løpet av de første 17 sidene lo jeg tre ganger men så ble det bråstopp. Det skjedde etter at Jerry gikk ut av bussen.

Mer kommer før jeg gir meg. Men nå tar jeg en liten pause fra b&u.

PS: glemte en : denne. Da blir det 6.

En morsom fantasy

De som er med:

• Mosca, 12 år, kan lese, foreldreløs,
• Den slemme onkelen som hun rømmer fra, og møter
• den sleipe svindleren Epomym Klent, sammen utgjør de et artig par,
• Sarasene, hennes morderiske gasse,
• En hertug,
• Lady Tamarind, søsteren, som ansetter Mosca som spion,
• Diverse laug; låsesmedselskapet,
• Papirhandlerselskapet,
• Vannmannselskapet,
• Noen snurrige ”elskeder” . Guder, som for eksempel Husbond Vadresladre, Han som holder fluer unna syltetøy og smørbutter etc (Dette minner litt om Pratchett kanskje?)
• Fuglefangerne, voktere av alle tekster.

Handlingen noe intrikat, men hvis man holder seg til notene i begynnelsen av boka kan dette være til hjelp.

• Sted : Riket, grovt basert på England i følge etterordet, mye av handlingen foregår i Mandelion, hovedstaden,
• Tid : begynnelsen på 1700-tallet med historiske friheter, dette i følge det samme etterord.

Budskap et er for å si det noe prosaisk; ytringsfrihet og ordets makt. Antiautoritet. Antireligion. Sannhet etc.

Ord er farlige når de blir sluppet løs. De var mektigere enn kanoner og mer uforutsigbare enn stormer. De kunne snu opp ned på folks forestillinger og fordreie skjebnene deres. De kunne plukke opp kongedømmer og riste dem til de skranglet.

...likevel er noe enda farligere enn sannheten. De som søker å bringe sannheten til taushet er langt mer ødeleggende..

En bok Omnipax verdig.

Den engelske utgaven kom i 2005 og heter Fly by night: Omslaget her, Den amerikanske utgaven kom ut ett år etter med et mer overtydelig omslag som også den norske utgaven har fulgt.

Den norske tittelen er altså Mosca Mye og de forbudte ordene. Med en ”etikett” : tenk deg en verden der bøker er FORBUDT. (Så veit vi liksom hva vi får)

Det viktigste av alt : boka har humor av det røffe og litt svarte slaget. Egentlig ganske kostelig. Hjemmesida til forfatteren her, litt morsomt om henne her.

Ingen alver, sverd eller drager i denne boka altså. Det nærmeste vi kommer er hertuginnens krokodille. (Dette med forbehold om at jeg har lest ca halvparten av de 446 sidene, begynnelsen og litt på slutten. Får ta sjansen på at resten også er OK)

Boka er trykket på en litt underlig måte; nesten uten marg. Skal det egentlig være slik?

Første gang på biblioteket

for å låne bøker - på veldig mange år. I går dro jeg opp til nærmeste filial for å låne en bok jeg er blitt anbefalt. Dette blir den første voksenboka jeg leser på en god stund. Så den bør helst være god! Håper jeg får lest den uten å bli avbrutt av alt det jeg ”må” lese for tida. Men nå kan jeg jo bare gå inn på mappami og fornye igjen. Hvis altså ingen reserverer boka i mellomtida. Neppe, siden den er sju år gammel.

"Enhver bok du ikke har lest er ny"

het det litt krampaktig på en plakat i Hovedutlånet for noen år siden da det var dårlig budsjett for nyinkjøp. Noe det har vært mer enn en gang i Deichmans historie.

Og hvorfor står alltid den nest siste boka av en forfatter stødig på bibliotekhylla mens folk gjerne setter seg på lange ventelister på den nyeste – og det enten de har lest den forrige eller ikke? (Nei jeg snakker ikke om serien til ABR nå).

Og hvorfor ikke feire jul i januar for eksempel da alt er billigere og man får mye bra julepynt på billigsalg? Og her ligger vel noe av svaret på det forrige spørsmålet...

Litt tilbake til mappami. Hvem skulle ha trodd dette var mulig da vi satt og skalv i foredragssalen på Deichman i begynnelsen av 80-åra da førstebibliotekaren (hun følte seg ikke særlig høy i hatten hun heller) orienterte oss om den nye tid vi skulle gå inn i. Nemlig dataalderen. Eller EDB som vi sa den gangen.

PS:
når jeg googler den derre dama som var misfornøyd med gruppeportrettet på litteraturhuset fordi hun selv var utelatt (Aslak! Hvordan kunde du!) får jeg 285 000 treff. Det holder kanskje, derfor bare initialene ABR.

PS 2 :
takk til Røa fordi jeg fikk gratis nytt lånekort. (Hadde mista det gamle). Egentlig skulle jeg ha betalt 20 kr. (Håper det er greit at jeg skriver dette i bloggen og at ikke den nye sjefen der blir innkalt på teppet. Med streng beskjed om å stamme opp personalet.)

PS 3 :
De syntes vel at jeg burde få såpass kred siden jeg tross alt har jobbet på Deichman i 22 år. Konduite kalte vi dette før i tida.

PS 4 :
Røa! Hva med å utvide åpningstida litt. I gamle dager måtte vi jobbe til kl. 20.00 to ganger i uka og til kl 18 på fredag og annen hver lørdag uten at vi klaga eller hrrrm hrrrm der fløy vel fingra LITT raskt over tastaturet... Å starte lørdagsåpninga kl 10.00 derimot unner jeg dere! Var ikke mange innom mellom klokka 9 og 10 i min tid heller!

PS 5 :
Heldigvis slapp jeg unna alle de derre dannede Røamiddelklassefolka. Kom før rushet. Konstaterte at Røa kunstforening are still going strong.

Et siste PS:
Deichman : regn med noen ekstra inntekter etter at jeg har begynt som aktiv låner igjen. Glemte å sjekke om det var kortautomat.

Og det aller siste PS-et :
Leste i utlånsreglementet av hvis jeg må fornye må dette skje ”før forfall”. Altså hvis jeg ikke er kjapp nok til å fornye må jeg dra opp på Røa igjen, levere boka, for så å låne den på nytt. Håper ikke jeg også må dra hjem igjen først?

For dem som orker et PS til :
de siste åra jeg jobbet på Deichman strevde man fælt for å finne vanntette låneregler for å møte alt det rare lånerea kunne ha funnet på. Lånere altså! Men det kan jo ikke det trivelige personalet på Røa for eksempel lastes for. (Så vidt jeg husker var filialfolka alltid litt mer laidback enn på hvut!)

Til slutt er det bare å ønske meg selv velkommen som aktiv låner igjen.

Sørgemarsj for en rusten eike

Gården skal selges til markedspris og Sykkelverkstedet Den Rustne Eike må gi seg etter 25 år.
Hele det syklende Oslo sørger!
Skal hilse fra min Diamant damesykkel som protesterer vilt!

Er det noen skumle kannibaler her?

Av de medvirkende:

• Mor, flytter inn i en ny leilighet, i et boligområde hvor man har funnet menneskekjøtt på uventede steder,
• Barna :Nina, litt pysete og Bo, ganske tøff.

Nabolaget:

• Slakteren, er det han som er kannibalen?
• Harriet, noe storvokst, graver i jorda om natta, aha aha, er det hun som er kannibalen, eller er det
• den koselige og fredelige Arthur.

Den som leser får se men nå anser i hvert fall jeg meg som ferdig med Marg og bein- serien.

Den nynorske tresemje-formelen

"Edmund Austigard høyrer til i det absolutte tetsjiktet i det sterke nynorske humorfeltet, saman med moromenn som Ragnar Hovland og Are Kalvø. Den som likar dei, vil ha det topp saman med Austigard."

Skriv Dagsavisen om denne boka.

Den som likar Hovland likar Kalvø. Og den som likar Kalvø likar Austigard. Og den som likar Austigard likar Hovland. Enkel logisk nynorsk tresemje.

Den som likar A likar B. Den som likar B likar C. Og den som likar C likar A. Dersom nokon derimot berre likar A men ikkje B vart det derimot litt meir usikkert med C. Og dei som berre likar C kan ein no ikkje vere trygg på. Noko gale med barndommen då, kanskje. Og dei som berre likar anten A eller B eller C, dei altså...

Kva med dei som likar Kjartan Fløgstad for resten? Altså D. Kan dei og like A, B og C? Noko ergerlig i tilfelle for då går jo heile denne teorien om tresemje-formelen til helvete.

PS:
Tresemje? Nei det har då ikkje noko med tre å gjere! Han Hellevik seier at ein og kan bruke ”treeinigheit” men der protesterar stavekontrollen min vilt!

PS 2
Jo då, eg skal sjølvsagt lese denne boka, men eg må vel lese nokre fleir barne- og ungdomsbøker fyrst. Til jul tenkjer eg. Eg ser jo og at handlinga finn stad ved juletider, får vone ho ikkje tek heilt av i juleørska! Men kjenner eg forfattaren rett (riktig nok etter berre å ha lese ei halv bok og litt meir) trur eg ikkje det.

Altså – meir kjem til jul ein gong.